Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFrøysa, Benedikte Pedersen
dc.date.accessioned2020-07-01T04:48:26Z
dc.date.available2020-07-01T04:48:26Z
dc.date.issued2020-07-01
dc.date.submitted2020-06-30T22:00:04Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/23121
dc.description.abstractSammendrag Mikroalger utgjør en mangfoldig gruppe av arter med stor metabolsk diversitet. Disse artene kan produsere en rekke kommersielt interessante produkter som kan brukes i human næringsmiddelindustri, helsekost, legemiddelindustri og dyrefôr, for å nevne noen. Dette har ført til økende interesse for utnyttelse av mikroalger i industriell sammenheng, og følgelig også interesse for optimalisering av dyrkings- og prosessteknologiske metoder for å maksimere utbytte. De fleste mikroalger er fotoautotrofe og bruker energi fra lys til å omdanne uorganisk karbon (CO2) til organisk materiale, men en rekke arter kan også utnytte organiske karbonsubstrater til vekst, og for mange vil en slik miksotrof metabolsk strategi føre til økt veksthastighet og et mer gunstig og/eller høyere innhold av lipider. I dette prosjektet undersøkte jeg vekst og lipidsammensetning hos de to mikroalgeartene Phaeodactylum tricornutum og Isochrysis galbana og deres respons på tilsetning av glukose, glyserol og acetat som organiske karbonsubstrater til vekstmediene. Kartlegging av mikroalgenes innhold av flerumettede fettsyrer, særlig omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) stod sentralt. Det er vel kjent at omega-3 fettsyrer har flere helsefordeler for både dyr og mennesker, og etterspørselen er voksende. Hovedtyngden av omega-3 på markedet produseres i dag fra fisk, men fordi flere fiskebestander er sårbare som følge av klimaendringer og overfiske utgjør mikroalger en høyst aktuell alternativ kilde til de høyverdige fettsyrene. Prosjektet hadde to hoveddeler. Del I innebar dyrkingsforsøk av de to artene som batch-kulturer med og uten de organiske karbonkildene, alt under 24 timers belysning. For I. galbana førte glukosetilsetning til høyest produktivitet av både biomasse og fettsyrer generelt. Acetat var det eneste organiske karbonsubstratet som resulterte i like høy biomasseproduktivitet som fotoautotrof dyrking for P. tricornutum, og samtidig høyere produktivitet av PUFA, herunder også EPA. På bakgrunn av disse resultatene ble P. tricornutum og acetat valgt som henholdsvis alge og organisk karbonsubstrat til følgende forsøk i turbidostat-reaktor som del II av prosjektet: 18:6 L/M (Lys/Mørke) med og uten acetat og 24:0 L/M med acetat for å undersøke effekten av mørkeperiode og acetattilsetning på vekst og fettsyreinnhold. Kulturen dyrket med lys/mørke-syklus uten tilsetning av acetat hadde lavere fettsyreinnhold enn kulturene tilsatt acetat, men signifikant høyere produktivitet og derfor et større utbytte av EPA og andre flerumettede fettsyrer. På grunn av høyere grad av kontaminasjon i reaktor gjennom de to andre forsøkene var det likevel ikke mulig å si med sikkerhet at lys/mørke-syklus uten tilsetning av acetat er en bedre strategi enn 18:6 med acetat eller 24:0 med acetat for dyrking av P. tricornutum som kontinuerlig kultur.en_US
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.titleEffekt av miksotrof vekst på biomasse- og lipidproduksjon hos Phaeodactylum tricornutum og Isochrysis galbana - en bioteknologisk tilnærming
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-06-30T22:00:04Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserveden_US
dc.description.degreeMasteroppgave i biologien_US
dc.description.localcodeBIO399
dc.description.localcodeMAMN-BIO
dc.subject.nus751999
fs.subjectcodeBIO399
fs.unitcode12-60-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel