Bre- og klimahistorien under deglasiasjonen ved Nykvåg, Vesterålen

Abstract

In this study, the late glacial climate history in Nykvåg, Vesterålen, is reconstructed. The reconstruction is based on geomorphological mapping in combination with high-resolution analysis of lake sediments from the former proglacial lake Dalvatnet. The extent of the Fennoscandian ice sheet in the area is defined based on the geomorphological mapping and the presence of erratics. In the outer part of the valley, three marginal moraines representing the maximum extent of the ice sheet, have been identified. The moraines represent glacial events which are referred to as Nykvåg event I, II and III. These events are tentatively correlated with the Endleten event (22,2-18,6 cal. ka BP), the Flesen event (18-17,5 cal. ka BP) and the Skogvoll event (16,9-16,3 cal. ka BP). It is suggested that the Fennoscandian ice sheet coalesced with a local valley glacier close to Lundvatnet during LGM. Local glacier fluctuations are reconstructed from Oldest Dryas to the start of the Holocene (16,435 ± 255-10825 ± 245 cal. yr BP), based on multi-proxy analysis of lacustrine sediments. The base of the core is characterized by high minerogenic input reflecting significant glacial activity in the catchment during the deposition of the sediments. The glaciers most likely melted away during the interstadial Bølling, followed by a period with increased glacial activity, which is linked to a glacial readvance during Older Dryas. Allerød is reflected in the core as a period with a general decrease in glacial activity. This is interrupted by two glacial readvances, which represents Intra-Allerød Cold Period (IACP) and Late Allerød Cooling (LAC). The onset of Younger Dryas (YD) is reflected in the lacustrine sediment record with gradual increase in glacial activity. Mid- to late YD is characterized by great variability in glacial activity. One of the most pronounced glacial advances in Nykdalen during the deglaciation is registered at the end of YD. The glaciers in Nykdalen ablated during the transition period between YD and the Holocene. Shortly after this the permafrost receded entirely. The glacial advances are viewed in relation to the regional climate. Comparisons with temperature reconstructions from both Andfjorden and Lusvatnet on Andøya indicate that glacial fluctuations reflect regional climate variability to a great extent. The influencing factors behind identified glacial fluctuations are shifts in the position of the oceanic front, leading to variations in sea ice cover, temperature and precipitation patterns.

I denne studien er bre- og klimahistorien ved Nykvåg i Vesterålen rekonstruert gjennom deglasiasjonen. Rekonstruksjonen baserer seg på kvartærgeologisk kartlegging i kombinasjon med analyser av innsjøsedimenter fra den tidligere proglasiale innsjøen Dalvatnet. Detaljert kvartærgeologisk kartlegging kombinert med kartlegging av den fremmede bergarten granitt er brukt for å kartlegge innlandsisens utbredelse i området. I den ytre delen av Nykdalen er det definert tre morenetrinn som tolkes til å representere innlandsisens maksimale utbredelse i området under fremrykk eller stillestander. Trinnene, som her kalles Nykvågtrinnene, er tentativt korrelert med Endlettrinnet (22,2-18,600 kal. år BP), Flesentrinnet (18-17,500 kal. år BP) og Skogvolltrinnet (16,9-16,300 kal. år BP). Det foreslås at innlandsisen under LGM møtte en lokal dalbre ved Lundvatnet. Basert på analyser av sedimentkjernen DALP-213 er lokale brefluktuasjoner rekonstruert fra eldste dryas til overgangen mellom yngre dryas og holocen (16,435 ± 255-10825 ± 245 kal. år BP). Kjernens bunn er preget av et miljø med stor breaktivitet i nedslagsfeltet. Under interstadialen bølling smeltet trolig breene i Nykdalen bort. Etter dette fulgte eldre dryas hvor det er registrert en økning i breaktiviteten. Gjennom allerød er det registrert en generell reduksjon i breaktiviteten, avbrutt av to perioder hvor breene vokste frem. Disse periodene er koblet til intra-allerød cold period (IACP) og late allerød cooling (LAC). Ved starten av yngre dryas er det registrert en jevn økning i glasial aktivitet i Nykdalen. Etter dette følger en svært ustabil periode, preget av hurtige skift mellom økt breaktivitet og økt avrenning i nedslagsfeltet. Et tydelig brefremrykk er registrert ved slutten av yngre dryas. Den endelige deglasiasjonen i Nykdalen fant sted ved overgangen mellom yngre dyras og holocen. Kort tid etter dette smeltet permafrosten også. Brefluktuasjonene i Nykdalen er sett i et regionalt perspektiv. Sammenligninger med temperaturrekonstruksjoner fra Andfjorden og Lusvatnet på Andøya viser at brefluktuasjonene i Nykdalen i stor grad reflekterer regionale klimaendringer. Drivkraften bak brefluktuasjonene er trolig hovedsakelig skift i posisjonen til den oseaniske fronten, som har ført til variasjoner i sjøisdekke, temperatur- og nedbørsforhold.