Barns tilegnelse av konsonantklynger med /s/ og /r/: En pilotstudie

Abstract

Detaljert og språkspesifikk kunnskap om normal fonologisk utvikling og språklydtilegnelse er helt nødvendig for å kunne fange opp barn med språklydsvansker. Konsonantklynger forekommer hyppig både i norsk og andre språk, og tilegnelse av konsonantklynger er derfor en viktig milepæl i barns språkutvikling. Forskning på norske barns tilegnelse av konsonantklynger er imidlertid begrenset. Målet med denne studien var å beskrive norske barns tilegnelse av konsonantklynger med /s/ og /r/ kombinert med en ustemt plosiv. Denne masteroppgaven består av to hoveddeler: en «kappe» og en artikkel. Kappa inneholder bakgrunnsteori og forskning som er relevant for temaet vårt, i tillegg til en detaljert presentasjon og diskusjon av metoden vi valgte. Artikkelen er skrevet som en tidsskriftsartikkel. Forskningsspørsmålet vårt var: Hva kjennetegner tilegnelsen av /s/-klynger og /r/klynger med plosiv hos barn som vokser opp i Bergen, og i hvilken alder blir de tilegnet? For å svare på dette spørsmålet samlet vi inn taleprøver fra 23 barn i alderen 2;4-4;9 år gjennom bruk av bildebenevning og ulike leker og bildebøker. Bred fonetisk transkripsjon ble brukt til å transkribere målord som inneholdt konsonantklyngene vi var interesserte i, og prosent korrekte konsonantklynger (PKKK) ble regnet ut for hver klyngetype. Vi regnet en klynge som tilegnet hvis PKKK var på minst 75%. PKKK-analysen ble komplementert med beskrivelser av hvilke fonologiske prosesser som forekom. I tillegg sammenliknet vi produksjonen av /s/, /r/ og plosivene i klynger med produksjonen av de samme konsonantene enkeltvis. Ettersom utvalget viste seg å inneholde barn med både skarre-r og rulle-r undersøkte vi også om vi fant forskjeller relatert til /r/-type. Funnene våre indikerer at klynger med /s/ og plosiv tilegnes i treårsalderen, mens klynger med /r/ og plosiv ser ut til å tilegnes i fireårsalderen. Klynger med tre konsonanter virker å tilegnes noe senere enn klynger med to konsonanter. Konsonantklyngereduksjon i form av /s/- og /r/-bortfall var de vanligste fonologiske prosessene, etterfulgt av /r/substitusjon. Produksjonen av /s/ og /r/ i klynger stemte i stor grad overens med produksjon av de samme lydene som enkeltkonsonanter, men med noen interessante unntak. Disse unntakene kan muligens forklares artikulatorisk-fonetisk. Når det gjaldt /r/-type så vi tendenser til bruk av forskjellige fonologiske prosesser avhengig av om barnet brukte skarre-r eller rulle-r. Resultatene blir diskutert i lys av relevant litteratur, og temaer for videre forskning foreslås. For eksempel fremsetter vi en hypotese om at tilegnelsesrekkefølgen for konsonantklynger delvis kan forklares ved å se på hvor frekvente de er i språket barnet hører rundt seg. Denne hypotesen kan testes ved å skaffe frekvensdata på norske konsonantklynger. Oppsummert bidrar denne studien med ny kunnskap om norske barns fonologiske utvikling, og viser hvordan konsonantklyngetilegnelse kan fungere som et nyttig vindu inn i barns fonetiske og fonologiske utvikling.

Detailed and language-specific knowledge about typical phonological development and speech sound acquisition is crucial when it comes to detecting speech sound disorders in children. In Norwegian, and many other languages, consonant clusters are highly prevalent, and consonant cluster acquisition is therefore an important milestone in children’s language development. However, research on Norwegian-speaking children’s acquisition of consonant clusters is limited. The aim of this pilot study was to describe children’s acquisition of Norwegian consonant clusters containing /s/ and /r/ in combination with an unvoiced plosive. This thesis is organised in two main parts, a «kappe» and an article. In the «kappe» we provide background theory and research that is relevant to our topic and present a detailed and critical discussion of our methodological choices. The article is written in the form of a journal article. Our research question was: What characterises the acquisition of consonant clusters with /s/ and /r/ and a plosive for children growing up in Bergen, and what are their ages of acquisition? To answer this question, we elicited speech from 23 children aged 2;4-4;9 through using a picture naming task and various toys and books. Broad phonetic transcription was used to transcribe target words containing the consonant clusters of interest, and the percentage of correct consonant clusters (PCCC) was calculated for each cluster type. In line with similar studies, we considered a cluster to be acquired when PCCC was equal to or higher than 75%. The PCCC analysis was complemented with a description of phonological processes that were observed. In addition, we compared the production of /s/, /r/ and the plosives in clusters with the production of the same consonants as single segments. Finally, we explored possible differences related to the use of apical /r/ (“rulle-r”) versus uvular /r/ (“skarre-r”), since (to our surprise) both /r/-types were represented in our dataset. Our findings indicate that clusters containing /s/ in combination with a plosive are acquired around three years of age, while clusters consisting of /r/ and a plosive are acquired around the age of four. Three-element clusters seem to be acquired later than two-element clusters. Cluster reduction, more specifically /s/ and /r/ deletion, were the most common phonological processes, followed by substitution of /r/. Production of /s/ and /r/ in clusters largely resembled production of the same sounds as single consonants, with some interesting exceptions. These exceptions are potentially related to phonetic-articulatory factors. With regards to /r/-type, we saw a tendency towards the use of different phonological processes depending on the type of /r/ the child used. The results are discussed in terms of relevant literature, and topics for further research are suggested. For example, we suggest that the order in which the different clusters are acquired can partly be explained by frequency of occurrence in the ambient language. This is a hypothesis that can be tested by collecting frequency data on Norwegian consonant clusters. In summary, our study provides novel insights into the phonological development of Norwegian children and shows how consonant cluster acquisition can serve as a useful window into children’s phonological development.