Hvordan ivaretar kommunene logopedtjenester overfor voksne?

Abstract

Studiets hensikt er å se hvordan kommunene ivaretar logopedtjenester for voksne ved å gå igjennom deres tilgjengelige planverk og for å se om logopedtjenestens dualitet er synlig. Studiet viser ulike vansker hos voksne en logoped kan arbeide med, for så å legge frem forskning som har undersøkt kommunale logopedtjenester. Relevante punkter fra Wisløff-utvalget og Samhandlingsreformen legges frem. Relevante lover og forskrifter fremvises før logopedyrkets dualitet fremlegges. Studiets metode er blandede metoder med et utforskende sekvensielt design. De kommunale planverkene ble samlet via et systematisk søk for så å gjennomføre en innholds- og dokumentanalyse. Utvalget består av 100 kommuner og deres tilgjengelige planverk med et reelt utvalg på 70 kommuner. Resultatene viser at kun 34,29% av det reelle utvalget har nevnt logoped i sine planverk. Kommunens størrelse i innbyggertall påvirker ikke om kommunen har nevnt logoped i sine planverk. Forankringen av logopedtjenester fordelte seg på fire kategorier: utdanningssektoren 37,5%, helse- og omsorgssektoren 37,5%, blanding av begge 20,83% og uvisst 4,17%. Konklusjon er at kommunenes ivaretakelse av logopedtjenester for voksne i deres tilgjengelige planverk er dårlig, da 65,71% av kommunene ikke har nevnt logoped. Logopedtjenesten dualitet er synlig i de kommunene som har nevnt logoped i sine planverk.