Sysselsettingseffekter av pensjonsreformen 2011. Var det geografisk variasjon?

Abstract

En omfattende reform av alderspensjonen fra folketrygden i 2011 hadde blant annet som mål at eldre arbeidstakere skulle stå lenger i jobb. Det ble innført fleksibelt uttak mellom 62 og 75 år, der størrelsen på årlige pensjonsutbetalinger økte ved utsatt uttak. Videre ble reglene for avkortning fjernet, slik at arbeidsinntekter fritt kunne kombineres med pensjon. Samtidig ble det i privat sektor gjort store endringer i tidligpensjonsordningen AFP, som er tilgjengelig for omtrent halvparten av de ansatte. Kombinasjonen av ny alderspensjon og ny privat AFP ga denne yrkesgruppen en sterk økning i økonomiske insentiv for å jobbe lenger. Jeg bruker registerdata for den norske befolkningen, tilgjengeliggjort via microdata.no, til å studere sysselsettingseffektene av dette. I første del av analysen finner jeg at sannsynligheten for å stå i jobb ved 63 og 64 år økte med henholdsvis 18 og 22 prosentpoeng, som tilsvarer en relativ økning på 30 og 47 prosent. En omtrent tilsvarende effekt gjelder for lønnsinntekter, som estimeres til 1,05 og 1,29 G (29 og 47 prosent). Dette tilsier at reformen hadde en sterk, positiv effekt på eldre arbeidstakeres sysselsetting. I andre del av analysen finner jeg at det var stor geografisk variasjon i denne effekten. Alle landets (daværende) fylker hadde en positiv effekt ved 63 år, men det var stor spredning fra Sogn og Fjordane i bunn til Telemark og Oppland på topp. Størst spredning var det i sannsynligheten for å stå i jobb, der Sogn og Fjordane hadde 59 prosent lavere effekt og Oppland 98 prosent høyere, i forhold til referansefylket Oslo. Når det gjelder spredningen i effekten på lønnsinntekter, hadde Sogn og Fjordane 38 prosent lavere effekt, og Telemark 56 prosent høyere, relativt til referansefylket. Ved videre testing av resultatene, finner jeg at en underliggende utvikling mot høyere yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere, uavhengig av reformen, tilsier at sysselsettingseffektene er noe overestimert. De er likevel såpass store, at selv om man kontrollere for dette, er det ingen tvil om at reformen hadde effekt. Samtidig tilsier denne testen at det fra år til år er stor variasjon i hvordan de lokale arbeidsmarkedene i fylkene utvikler seg i forhold til hverandre.