Etablering av holocen askestratigrafi i innsjøarkiver for Vest-Norge

Abstract

Askestratigrafi er et mye brukt verktøy til kronostratigrafisk korrelering og datering. For vest-norske innsjøer er det tefrakronologiske rammeverket svært begrenset, og en etablering av en askestratigrafi derfra kan gi kunnskap om utbredelsen av tefralag. Innsjøen som er undersøkt er Myklevatnet i Ytre Nordfjord. Det er blitt tatt 14C dateringer fra kjernen som er brukt til å lage en aldersmodell, og aldersmodellen er videre sammenlignet med en tidligere undersøkt kjerne fra samme basseng. Sedimentasjonsraten viser store forskjeller ulike steder i samme basseng, og ulike faktorer som påvirker sedimentasjonsraten er viktig å ta hensyn til ved prøvetaking. Tefrapartikler er blitt identifisert visuelt ved mikroskopi, og deretter analysert geokjemisk med et Zeiss Supra 55 VP skanning elektron mikroskop (SEM). Flesteparten av de analyserte tefrapartiklene i telletoppene viser ingen tydelig kilde til tefraen, men én tefrapartikkel er korrelert til et opphav fra Askja 1875-utbruddet og én partikkel er korrelert til Eyjafjallajökull. Basert på mangel av utbrudd med stor nok utbredelse i tidsperioden tefrapartikkelen fra Eyjafjallajökull er funnet, kan ikke den bli korrelert opp til et spesifikt utbrudd. Tefrapartikkelen til Askja 1875 er blitt korrelert opp mot et spesifikt utbrudd, men en nøyaktig plassering i stratigrafien kan ikke fastslås basert på én tefrapartikkel. Flere av de resterende tefrapartiklene i dybdeintervallet 29-135 cm er tolket til å ha et opphav fra veddeasken. Dette er basert på både de geokjemiske analysene og det petrografiske. En rekke dateringer og analysemetoder er gjort ved siden av, og de er tolket med hensyn til klimavariasjoner. Den største anomalien er variasjonene i Mn/Ti som korrelerer bra med «den lille istid». Re-sedimentasjon av tefrapartikler, og påvirkningen endringer i dreneringsfeltet utgjør, er viktig basert på lokasjonen til veddeasken så høyt i stratigrafien. Mye tyder på at lokasjonen til kjernen gjør at mengden re-sedimentert tefra avsatt er høyere både før og etter «den lille istid». Partikkelstørrelse gjør at økt nedbør fører til en høyere videretransport av tefrapartikler.