| dc.description.abstract | Studiens formål var å utrede en kvalitativ analyse av den overordnede problemstillingen: Hvordan forstår elever på vei ut av videregående med generell studiekompetanse sine muligheter og alternativer for arbeid og utdanning? Samt underproblemstillingene: 1. Er det forskjeller mellom elever fra studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse? 2. Er det forskjeller mellom kjønnene innad og mellom disse utdanningsgruppene? For å belyse disse har jeg gjennomført 4 fokusgruppeintervjuer; to kjønnsdelte grupper ved studiespesialisering, og to kjønnsdelte grupper med elever fra påbygging til generell studiekompetanse. Mens elever ved studiespesialisering har startet utdanningsløpet rett fra av ungdomsskolen, har påbyggselevene i utgangspunktet startet et yrkesfaglig løp, men etter to år byttet til påbygg. På denne måten kan også de oppnå generell studiekompetanse. Bakgrunnen for denne komparative dimensjonen var en antagelse om at elever som allerede har tatt ulike stier gjennom utdanningssystemet, kan ha tilsvarende ulike refleksjoner om framtidens muligheter. Studiens analyse er delt i to, og skiller mellom hvordan elevene forstår sin allerede avlagte skolegang, og hvordan de forstår sin framtid. Diskursen og refleksjonene knyttet til utdanningssystemet er for elevene på studiespesialisering konsekvent preget av mulighetsorientering og helgardering. De ønsker å øke sine muligheter, samtidig som de overhengende konsekvensene av valg som lukker dører ses på med aversjon. De har startet studiespesialisering som et produkt av å mangle tydelige og klare preferanser. Denne mangelen følger dem også ut av videregående; selv om høyere utdanning fremstår som det åpenbare og normative valget for dem, er det omtrent ingen som vet hva de skal studere. Svært mange ønsker å bruke et friår på å finne ut dette. For påbyggsgruppen er det derimot faglig interesse og en avsmak på teori som har dem til å ta et yrkesfag i utgangspunktet. Deres refleksjoner er mer kjønnsdelte og heterogene; mens guttene formidlet en rekke forskjellige årsaker til å gå påbygg, knyttet alle jentene det til et ønske å studere sykepleie. Sistnevnte må sees i sammenheng med det faktum at alle påbyggsjentene hadde bakgrunn fra yrkesfaget helse og oppvekstfag. Selv om noen av elevene formidler påbygg som et omvalg, er det få som angrer på at de startet et yrkesfaglig løp. Selv om det er elevene på studiespesialisering som er konsekvent mest opptatt av å ha flest muligheter, ser det i praksis ut til at påbyggselevene har flest ulike framtider foran seg. Studien bidrar til å vise hvordan elever på trappen av neste livsstadium ser ut til å forstå sin overgang fra utdanning til arbeid på ulikt vis. Det er lett å sidestille avgjørelsen om å ta yrkesfag og studiespesialisering som like. De oppstår på samme sted i livet, og er en likestilte deler av utdanningsinstitusjonen, men opplevelsene ser ut til å være to forskjellige. Mens å velge yrkesfag er et valg om hva man skal bli, fremstår søknaden til studiespesialisering som en utsettelse av hele beslutningen. Elevene ved påbygg vet enten hva de vil eller ser villige ut til å prøve seg frem – i motsetning til elevene ved studiespesialisering som stadig er usikre og opplever situasjonen svært konsekvensfylt. Dette ser i stor grad ut til å ha en sammenheng med at de ulike gruppene har gjort ulike orienteringer gjennom utdanningssystemet så langt. | en_US |
