| dc.description.abstract | Denne oppgaven ønsker å fokusere på et av de mest inngripende paternalistiske tiltakene den norske stat foretar seg, og hvordan disse beslutningene vurderes. Oppgaven setter søkelys på dømmende organers skjønnsutøvelse omkring barns medvirkning i saker der barn vurderes plassert på institusjon uten eget samtykke ved å analysere et utvalg av vedtak tilgjengelig innenfor dette tiltaket på Lovdata i 2018 og 2019. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan vurderer fylkesnemnda barnets mening i saker der barn vurderes plassert og tilbakeholdt på institusjon uten eget samtykke? Det teoretiske rammeverket baserer seg på paternalisme, skjønnsutøvelse og argumentasjonsteori. Sistnevnte har sammen med tidligere forskning og egen empirisk gjennomgang av datamaterialet vært førende for utforming av kategorier og dimensjoner, og har således fungert som en rettesnor for analyse- og funndelen av oppgaven min. Jeg har operasjonalisert og analysert problemstillingen min ved hjelp av tre underproblemstillinger. Disse underproblemstillingene søker etter å finne svar på hvordan fylkesnemnda ordlegger seg omkring lover og prinsipper om barns medvirkning, hvordan fylkesnemnda vurderer barnets alder og modenhet, og hvordan fylkesnemnda vekter barnets utsagn i sine vurderinger. Hovedfunnene mine peker på at fylkesnemnda i all hovedsak påpeker «barnets beste» som lovhjemmelen som skal favne over barns medvirkning i avgjørelsen. I en alders- og modenhetsvurdering avdekkes det flere kriterier som anvendes, blant annet risikofaktorer for barnet og barnets innsikt i egen situasjon. Et funn som ikke har blitt påpekt i tidligere forskning er at barnets synspunkt blir vurdert ut ifra hvor pålitelig barnet fremstår. Det ser også ut til at denne vurderingen påvirkes av om barnet og fylkesnemndas er enige i avgjørelsen eller ikke. I vedtakene hvor det er enighet mellom barnet og fylkesnemnda om avgjørelsen foretas det oftere ikke en vurdering, og graden av enighet påvirker også hvordan fylkesnemnda anvender vurderingen for å støtte opp om sine argumenter. Vekting av barnets mening foretas i de fleste tilfeller i noen grad og i større grad. Vektingen ser også ut til å bli påvirket av hvorvidt det er enighet eller ikke mellom barnet og fylkesnemnda ved at det er de størst utbroderte og tilstrekkelige vurderingene av barnets mening som fremkommer i tilfellene der det er uenighet mellom barnet og fylkesnemnda, og motsatt | en_US |
