Barn og unge med alvorlig overvekt: Et sosiologisk perspektiv på utbytte av behandling

Abstract

Fedme og overvekt blant barn og unge er sett på som en global og nasjonal utfordring. Et mindretall av barn og unge kommer til norsk spesialisthelsetjeneste for fedmebehandling. Her får barnets familie veiledning og råd om helsetilstanden fedme, og får hjelp til å gjennomføre livsstils- og atferdsendringer. Det er få sosiologiske studier av forholdet mellom sosiale faktorer og vektendring. Formålet med denne studien er å være eksplorerende og å være et supplement til et felt som i hovedsak er dominert av medisinsk forskning. Det teoretiske utgangspunktet for denne studien ligger i at fedme og behandlingen av dette må sees i lys av store sosiale endringer de siste tiårene både i Norge og internasjonalt. Barn og unge vokser opp i et fedmefremmende samfunn og det er i denne konteksten barn behandles. I denne oppgaven blir det brukt livsløps- og handlingsressurs-teori for knytte sosiale endringer til fedme som helsetilstand, for å så knytte dette opp mot et behandlingsforløp. Hovedproblemstillingen til denne studien er hvem kommer til behandling, og hvilken betydning har sosiale faktorer på vektendring for barn og unge som fullfører ett år med fedmebehandling? Problemstillingen er undersøkt empirisk gjennom et samarbeid med Poliklinikk for overvekt - seksjon barn ved Haukeland universitetssykehus. Det har blitt samlet inn informasjon om 258 barn som har påbegynt klinikkens standardbehandling i perioden 2014--2019. Studien tar utgangspunkt i et selv-utfylt spørreskjema som utdeles før behandlingsstart og medisinske opplysninger om barnet. Datamaterialet har blitt undersøkt deskriptivt for å se om det er spesielle kjennetegn ved barn og unge som kommer til fedmebehandling, samt familiene deres. Det er brukt en lineær regresjonsmodell for å undersøke i hvilken grad sosiale faktorer har en sammenheng med barnets vektendring etter ett år med fedmebehandling. Datamaterialet viste indikasjoner på et sosialt mønster, hvor flere mødre hadde kort utdannelse, flere samlivsbrudd blant foreldrene og en større andel av respondentene hadde innvandrerbakgrunn. De statistiske modellene fant ikke støtte for at barnets vektendring varierte etter mors utdanningsbakgrunn eller barnets familiesituasjon. Dette tilsier at av de barna og deres familier som fullførte ett år med behandling oppnådde omtrent lik vektendring, uavhengig av sosial bakgrunn. Et av studiens viktigste funn er et systematisk frafall fra standardbehandlingen ved klinikken. Eldre og tyngre barn kom sjeldnere tilbake for årlig kontroll. Dette har implikasjoner ettersom barna med størst behov og potensiale for å redusere sin overvekt, ikke fullfører behandlingen. Datamaterialet viste indikasjoner på frafall fra behandlingen blant eneforsørgere og mødre utenfor arbeidslivet, samt at mødre med lengre utdannelse oftere deltar i et mer ressurskrevende behandlingsprogram ved klinikken. Studien viser at behandling og ressurser ikke bare handler om vektendring, men også om muligheten for deltagelse. Det er god grunn til å undersøke sosiale faktorer videre ettersom bruken av endringsmål forutsetter at personer fullfører behandling. Det sosiologiske perspektivet er et godt supplement til forskningen på fedmebehandling ettersom studien viser et mer sammensatt bilde av endringsprosesser ved å ta høyde for tid, sted og kontekst. Dette utgjør et viktig tillegg til studier hvor behandlingsforløp og endring sees isolert.

Adiposity among children and adolescents are a global and national challenge. A minority of children and adolescents are referred to come to the Norwegian specialist health care services for adiposity treatment. Here, the child's family receives guidance and advice on obesity as a health issue and receives help to implement lifestyle and behavioural changes. There are few sociological studies of the relationship between social factors and weight change. The purpose of this study is to be exploratory and to be a supplement to a field that is mainly dominated by medical research. The theoretical starting point for this study is that obesity and its treatment must be seen in the light of major social changes in recent decades both in Norway and internationally. Children and adolescents grow up in an obesogenic environment and it is in this context that children are treated. In this thesis life course- and fundamental cause theory are used to link social changes to adiposity as a state of health, and then link this to a course of treatment. The main issue for this study is what recognizes the patient population, and to what degree does social factors impact weight change for children and adolescents who complete one year of adiposity treatment? The research question has been investigated empirically through a collaboration with the Outpatient Clinic for Obesity - section children at Haukeland University Hospital in Bergen. The study population contains information on 258 children who have started the clinic's standard treatment in the period 2014–2019. The study is based on a self-completed questionnaire that is distributed before the start of treatment and medical records from patient records. The data used in this study has been examined descriptively to see if there are any special characteristics of children and adolescents who come to treatment, as well as their families. A linear regression model has been used to investigate to which extent social factors are related to the child's weight change after one year of treatment. The data material showed indications of a social pattern, where several mothers had shorter education, several marital break-ups among the parents and a larger proportion of the respondents had an immigrant background. The statistical models did not find support for the child's weight change varying according to the mother's educational background nor the child's family situation. This indicates that of the children and their families who complete one year of treatment achieved approximately equal weight change, regardless of social background. One of the most important findings of the study is a systematic drop-out from the standard treatment at the clinic. Older and heavier children returned less frequently for annual check-ups. This has implications as children with the greatest need and potential to reduce their overweight do not complete treatment. The data material showed indications of increased dropouts among single parents and unemployed mothers, as well as that mothers with longer education more often participated in a more resource-intensive treatment program at the clinic. The study shows that treatment and resources are not only about weight change, but also about participation. There is good reason to investigate social factors further, as the use of weight change presupposes that people complete treatment. The sociological perspective is a good supplement to the research on obesity treatment as the study shows a more complex picture of change by considering time, place and context. This is an important addition to studies where the course of treatment and weight change are seen in isolation.