Etterlevelse av anbud for legemidler i sykehus sett i et økonomisk og organisatorisk perspektiv

Abstract

Legemiddelbehandling skal gi bedre helse for den enkelte pasient og bidra til bedre folkehelse i samfunnet. I 2019 utgjorde legemiddelbehandling finansiert av helseforetakene 10 686 millioner kroner (Sykehusinnkjøp, 2019). Medisinsk forskning og innovasjon gir nye behandlingsmuligheter som kan føre til en vekst i tilgjengelige helsetjenester. Prioritering er et virkemiddel for å fordele ressursene, og anbudsprosesser for legemiddelinnkjøp er viktig for å minimere legemiddelkostnadene. I 2019 ble det inngått legemiddelinnkjøpsanbud innen onkologi og disse førte til at anbudsvinnerne for virkestoffene rituximab og trastuzumab skiftet fra subkutane injeksjoner (SC) til intravenøse infusjoner (IV) hvilket betydde at det samme skiftet måtte gjennomføres i sykehuset. SC er enklere å administrere enn IV og sykehusene har måttet omstille seg for å få til et eventuelt skifte. Hvor raskt sykehusene gjennomfører dette skiftet i pasientbehandlingen påvirker sykehusenes legemiddelkostnader. Studien skal besvare om der er forskjeller i måten helseforetakene organiserer arbeidet med etterlevelse av legemiddelinnkjøpsavtaler (LIS-avtaler) og hvordan dette påvirker kostnadsutviklingen. Undersøkelsen er todelt der den første delen er en kvantitativ undersøkelse som danner bakgrunnsteppe for den kvalitative undersøkelsen. Den kvantitative undersøkelsen baserer seg på kostnadsdata i helseforetakene i en tremånedersperiode etter nye legemiddelinnkjøpanbefalinger for trastuzumab og rituximab. da prisene er unntatt offentligheten. Bakgrunnsdata for studien viser kostnader per måned for trastuzumab og rituximab for helseforetakene samlet, mens byttegrad vises per helseforetak. Byttegraden viser antall behandlinger for rimeligste legemiddel per virkestoff sett i forhold til antall behandlinger for alle legemidlene med samme virkestoff. Den kvalitative undersøkelsen ble gjennomført som et semistrukturert intervju til ledere eller andre kontaktpersoner i kreftavdelinger i landets helseforetak. Informanter i kreftavdelinger fra 13 av landets 19 helseforetak ble intervjuet. Resultatene viser at helseforetakene samlet sett har hatt synkende kostnader i de tre første månedene etter implementering av nye LIS-anbefalinger for trastuzumab og rituximab. Samtidig viser resultatene at flere behandlinger er gitt i perioden. Helseforetakenes evne til rask omstilling til tilpassing av LIS-anbud presenteres i form av byttegrad og denne viser noe variasjon mellom helseforetakene, og som igjen peker på de økonomiske utslagene. Helseforetakene oppgir lojalitet til LIS-anbefalingene og viser at de kan omstille seg raskt for å bytte mellom faglig likeverdige kreftlegemidler, selv når det dreier seg om en mer ressurskrevende administrasjonsmåte. Utfordringene det pekes på er mangel på ressurser som personell, infusjonsstoler, lokaler og felles forståelse for nødvendige ressursallokeringer innad i organisasjonen. Den faglige forankringen og ivaretagelse av prosessene der fag og økonomi møtes er viktig for å få gjennomført byttene. Slike prosesser starter ofte ved de faglige diskusjonene i legemiddelinnkjøpsseminarer (LIS-seminarer) og ivaretas gjerne av lokale legemiddelkomiteer. Bedriftsøkonomi er en viktig trigger i arbeidet, men flere informanter oppgir også de samfunnsøkonomiske gevinstene som førende og at lavere legemiddelkostnader vil gi mer helse for pengene totalt sett og et bedre helsetilbud til befolkningen.

Introduction: The objective for medical treatment is to provide better health for the single patient as well as for the society as a whole. The financing of medicaments by the regional health authorities results in large costs, and the methology for regulating the costs is structured by tenders. In 2019, a tender for medicaments for oncology was issued. The contract award led to a change from subcutanous injections (SC) to intravenous infusions (IV) for rituximab and trastuzumab. SC is easier to administrate than IV, and the hospitals had to adjust for this change. This study will look into how the hospitals adapts to the recommendations and proposed adjustments when a new medicament is introduced, if there is a difference between hospitals, and finally how this affects the cost development. Thus, the overall aim of the study is to find if there is a difference between hospitals in adaptation to new tenders and possible identify causes for a delayed implemention of the new drug. Methods: This study is divided into a quantitative and a qualitative part, the first as a basis for the latter. The quantitative part looks into the cost data for the hospitals over a 3-month period after receiving the new recommendations and proposed adjustments related to rituximab and trastuzumab. The qualitative part looks into results obtained by performing semi-structured interviews with leaders and personnel at the cancer departments of Norwegian hospitals. Results: The results show that the hospitals as a whole has reduced their total cost for the 3 months after implementing the adjustments and changes required with the new medicaments. At the same time, the results show that the amount of treatments has increased in the same timeframe. The qualitative study identified some factors that could have affected the end results, such as lack of resources, lack of personnel, lack of chairs utilized for infusion, lack of areas and lack of common understanding of allocation of resources within the organization. Discussion: The hospitals have a collectively good ability for a swift and efficient adjustment based on the recommendations related to trastuzumab and rituximab. At the local hospital level, these abilities are varying. These variation effects the ability to adapt to new tenders and reduce costs. It is necessary to identify causes of delayed implementation to be able to facilitate the switch. A lower cost of medicaments will result in more cost efficient healthcare – more health for the money.