Langtidssykefravær, kvinner og jobbkrav

Abstract

Denne oppgaven har til hensikt å undersøke langtidssykefravær blant sysselsatte ved norske arbeidsplasser for 2016. Mer spesifikt undersøkes det om Karasek sin jobbkrav og kontroll teori, samt hypotesen om den doble byrde kan bidra til å forklare variasjoner i langtidssykefravær og kjønnsforskjellen i dette. For å gjøre dette benytter oppgaven seg av datasettet Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø for 2016 og anvender en lineær sannsynlighetsmodell. Langtidssykefraværet i Norge er relativt høyt og det har siden 1970-tallet eksistert en tydelig kjønnsforskjell. I 2010 hadde kvinner 60 prosent høyere langtidssykefravær enn menn. Langtidssykefravær har vist seg å være et sammensatt og komplekst fenomen som har vært gjenstand for mye forskning. Innenfor forskning som ser på sammenhengen mellom arbeidshverdagen, stress og sykefravær har Karasek sin teori vært sentral. Denne er i stor grad, men ikke helt utvetydig bekreftet i tidligere studier og det er interessant å se hvorvidt denne er relevant for å forklare langtidssykefravær i Norge i nyere tid. Kjønnsforskjellen i sykefravær har også vært gjenstand for mye forskning. Man vet at en del av forskjellen kan forklares ut ifra graviditetsrelaterte faktorer, men dette forklarer imidlertid bare en del av forskjellen. Det eksisterer flere mulige forklaringer som har blitt testet i studier, men her er funnene tvetydige. Blant annet har man sett på forklaringer som et kjønnsdelt arbeidsmarked, ulike jobbsektorer, biologiske forskjeller og ulike samfunnsroller. Hypotesen om den doble byrde forsøker å forklare kjønnsforskjellen ved at kvinner opplever flere belastninger enn menn på grunn av mer husarbeid, omsorgsarbeid og rolleforventninger i tillegg til ordinært lønnet arbeid. Karasek sin teori og den doble byrde deler enkelte likhetstrekk i hvordan de antas å påvirke stress og sannsynligheten for langtidssykefravær. Oppgaven anvender derfor et teoretisk rammeverk som setter disse to sammen og utleder hypoteser basert på dette. Oppgaven finner at det er en tydelig forskjell i sannsynligheten for langtidssykefravær mellom kvinner og menn. Kvinner har en høyere sannsynlighet for langtidssykefravær selv når man kontrollerer for antatt sentrale faktorer som jobbsektor, utdanning, arbeidsmiljø, ekteskapelig status og helseoppfattelse. Man finner også at Karasek sin teori er relevant for å forklare sannsynlighet for langtidssykefravær i Norge for 2016, men at mekanismene og effektene kan være noe mer kompliserte enn Karasek sin originale modell tilsier. Videre er det en tydelig kjønnsforskjell i effekten av jobbkrav og man finner støtte for den doble byrde.