Rekkevidden av begrepet "næringsvirksomhet" i varemerkeloven § 4 ved kjøp og salg av varemerkeforfalskninger.

Abstract

Formålet med avhandlingen er å belyse de problematiske aspektene ved gråsonen som oppstår mellom privat bruk av varemerkeforfalskninger, som er lovlig etter vml. § 4, og bruk i "næringsvirksomhet", som er ulovlig. Innholdet av næringsvirksomhetsvilkåret i varemerkeloven er ikke klart. Særlig problematisk er tilfellene der næringsdrivende aktører endrer importmetoden ved å importere mindre kvantum og skjuler seg bak en privatlignende bruk for systematisk å omgå loven. Det må foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle for å fastslå om bruken av varemerkeforfalskninger er gjort i "næringsvirksomhet" jf. vml. § 4. I denne konkrete vurderingen vil flere momenter være relevante, blant annet grad av gjentakelse, kvantitet, mottakerkrets og krav til fortjeneste. Hensynene til et effektivt varemerkevern og hensynet til varemerkets opprinnelsesgaranti bør hele tiden forsøkes beskyttet best mulig gjennom regelverkets bestemmelser. Gjennomgangen viser at selv ikke med konkrete og klare vurderingsmomenter er bestemmelsen i vml. § 4 tilstrekkelig vidt utformet til å fange opp de skjulte tilfellene av import av varemerkeforfalskninger som nå skjer i økende omfang. Slik situasjonen er i dag rammer ikke varemerkeloven § 4 lenger alle de tilfeller den er ment å ramme.