| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker smarttelefonbruk og frakobling fra smarttelefonen. Digitale medier blir stadig en større del av hverdagslivet, og vi er omringet av skjermer fra morgen til kveld. I denne sammenheng spiller smarttelefonen en sentral rolle. Den anses av mange for å være en viktig enhet, samtidig uttrykker noen at de ønsker å endre bruken sin. Dette er noe denne oppgaven kommer i dybden på. Her utforskes smarttelefonbruk og frakobling med fokus på smarttelefonbrukerens refleksjoner rundt egen bruk, hva som ligger til grunn for et ønske om å begrense bruken, samt hvordan en begrenset smarttelefonbruk erfares i praksis. Studien har en kvalitativ tilnærming, der kvalitative intervju er kombinert med et frakoblingseksperiment. Dette innebærer at deltakerne i studien har blitt intervjuet to ganger, og mellom intervjuene hadde de én uke med begrenset smarttelefonbruk. I den forbindelse tok informantene i bruk appen Forest som et hjelpemiddel. Eksperimentet har som formål å være et bevisstgjøringsverktøy, og måler således ikke grupper opp mot hverandre. Funnene illustrerer at smarttelefonbruk ikke er ensidig negativt eller positivt, det samme er gjeldende for en begrenset smarttelefonbruk. Dette henger sammen med at smarttelefonen rommer mange ulike funksjoner, og bruken er tett knyttet sammen med hverdagslige situasjoner. De ulike funksjonene bringer med seg både nyttige og forstyrrende elementer, som virker å medføre en ambivalens knyttet til smarttelefonbruk. Produktivitet, tilstedeværelse og tidsbruk er gjennomgående dimensjoner i denne studien, og vektlegges av informantene både før, under og etter en uke med begrenset mobilbruk. Det å ha en begrenset smarttelefonbruk virker å bidra til en økt bevissthet rundt bruken. Funnene peker samtidig på at det å frakoble fra smarttelefonen er en stadig pågående prosess. | en_US |
