"Frihet og arbeid". En komparativ analyse av Dialogen fortsätter av Elin Wägner, Den som henger i en tråd av Nini Roll Anker og Linjen av Elise Karlsson.

Abstract

I min masteroppgave sammenligner jeg tre romaner fra Norge og Sverige i tillegg til ulike tider, for å undersøke tematikken frihet i relasjon med arbeid: Dialogen fortsätter (1932) av Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) av Nini Roll Anker og Linjen (2015) av Elise Karlsson. Det som interesserer meg er den litterære framstillingen av hvordan arbeid både åpner opp for økonomisk og eksistensiell frihet, men samtidig kan utgjøre et hinder for frihet, spesielt med fokus på kvinner. Den problemstilling jeg arbeider med er spørsmålet om hvordan frihet og arbeid står i relasjon til hverandre i romanene. Min teoretiske innfallsvinkel er feministisk fenomenologi, i første omgang Simone de Beauvoir og Toril Moi, men også Sara Ahmeds analyse av orientering og rom. Jeg bruker komparativ metode og analyserer romankarakterenes økonomi, eksistens, solidaritet, orientering, kjærlighetsrelasjoner og forhold til makt og vold. Gjennom disse analysene og sammenligningen av romanene har jeg funnet ut at mangelen på anerkjennelse for egen frihet er det kvinnene møter som en særlig utfordring. Forfatterne anvender seg av ulik fortellerteknikk for å skildre problematikken, i Dialogen fortsätter er det en allvitende tredjepersonsforteller og måten fortelleren fører dialog på gir stemme til flere. I Den som henger i en tråd virker tredjepersonsfortelleren kun fra hovedpersonen Karnas synsvinkel, og gir oss mest fokus på hennes. Førstepersonsfortelleren i Linjen viser oss derimot en annerledes fokusering på hva Emma. En del av kvinnene i romanene utvikler en større bevissthet rundt sin eksistensielle frihet, for å gjøre noe med deres situasjon som er begrensende. Stina i Dialogen forsätter blir politisk og får et politisk prosjekt, mens Karna i Den som henger i en tråd utvikler klassebevissthet og organiserer seg for bedre vilkår på fabrikken. Arbeidet kan lede til både transcendens og immanens, avhengig av arbeidet og arbeidssituasjonen, og eksempel på førstnevnte er journalistarbeidet til Märtha og Stinas Riksdagsprosjekt i Dialogen fortsätter. Mens Karnas fabrikkarbeid i Den som henger i en tråd og Emmas kontorarbeid i Linjen leder til immanens. I romanene kommer det frem ulike syn på frihet og i Dialogen fortsätter er de borgerlige og de sosialdemokratiske kvinnene framtredende. I Den som henger i en tråd ser brødrene Strande og syerskene også ulikt på situasjonen, frihet til å stanse produksjonen for brødrene, men ufrihet for syerskene. Solidaritet er et viktig funn, og ordner opp arbeidssituasjoner som ikke fungerer, både hos Elin Wägner og Nini Roll Anker, men hos Elise Karlsson roman fungerer den ikke! I romanene blir også romantiske forhold påvirket av arbeidet, og det går ut over friheten til relasjoner både i 1930-talls romanene, men også i samtidsromanen Linjen. I Den som henger i en tråd tvinges Karna til å velge det vekk for å kunne fokusere på arbeidet, og i Linjen er det i prinsipp Emma som selv velger det vekk.

In my Master Thesis I compare three novels from Norway and Sweden, from different times, to examine the theme work in relation to freedom: Dialogen fortsätter (1932) by Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) by Nini Roll Anker and Linjen (2015) by Elise Karlsson. What interests me is the fictional representation of how work both opens for economic and existential freedom, but at the same time makes an obstacle for freedom in many ways, especially with focus on women. The issue that I am working on is the question of how freedom and work stands in relation to each other in the novel. My theoretical approach is feminist phenomenology, in the first turn, Simone de Beauvoir and Toril Moi, but also Sara Ahmeds analysis of orientation and space. I am using comparative method and analysing the characters economics, existence, solidarity, orientation, love relations, and their relations to power and violence. Through these analyses and comparisons of the novels I have found that the lack of acknowledgment for your own freedom is what the women meet as a challenge in different ways. The authors apply different storytelling techniques to portray these problems. In Dialogen fortsätter it is an omniscient third person narrator who gives the voice through dialogue to several people. In Den som henger i en tråd the third person narrator, only it is only from the main character Karnas point of view. In Linjen it is a first-person narrator, and we get a different focus on Emma. Many of the women develop a bigger consciousness around their existential freedom, which inspires them to do something with their situation. Stina in Dialogen fortsätter is becoming politically aware and gets a political project, while Karna in Den som henger i en tråd develops class consciousness and organizes to get better terms at the factory. The work can lead to both transcendence and immanence, depending on the work and the work situation, and an example on the first is the journalism work of Märtha and Stinas political project in Riksdagen in Dialogen fortsätter. While Karnas factory work in Den som henger i en tråd and Emma’s office work leads to immanence. In the novels there are different views on freedom and in Dialogen fortsätter the bourgeoise and the socialdemocratich women is especially prominent. In Den som henger i en tråd the Strande brothers and the seamstresses are looking differently at the situation; freedom to stop the production for the brothers, but the opposite for the seamstresses. Solidarity is another important finding in my thesis and is helping solve situations in the working environment that are not functioning well. This we can find in both Elin Wägner and Nini Roll Anker, but in Elise Karlsson, solidarity does not work in her novel. In Dialogen fortsätter solidarity leads to victory in a political meeting about maternity care, whereas in Den som henger i en tråd it gathers the seamstresses and almost makes the women go on strike. In Linjen there is little solidarity and Emma is more occupied with “climbing the others` backs” in order to avoid a new jobless period. In the novels romantic relationships are also affected by the work, and has a negative consequence on the freedom of relationships in both the 1930s novels, but also in the contemporary novel Linjen. In Den som henger i en tråd Karna is forced to give up her relationship in order to focus on work, and in Linjen Emma made a conscious decision to forfeit her relationship.