Show simple item record

dc.contributor.authorBergheim, Kjersti
dc.contributor.authorWestli, Heidi Kristina
dc.contributor.authorEid, Jarle
dc.date.accessioned2007-11-20T11:49:29Z
dc.date.available2007-11-20T11:49:29Z
dc.date.issued2007eng
dc.identifier.isbn978-82-91-71345-8eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/2425
dc.description.abstractDenne undersøkelsen har evaluert Forsvarets lederutviklingsprogrammer KvinnTopp, Qgrupper, LUPRO og UFO. Det ble sendt ut spørreskjema til 360 personer som har deltatt på lederutviklingsprogrammene, hovedsaklig i perioden 1994-2007. Etter utsorteringen av ufullstendige skjemaer, inngikk svar fra 195 respondenter i de endelige analysene. Undersøkelsen er basert på selvevaluering, der deltakerne vurderte egen motivasjon for å delta på programmet, utbytte av programmet i etterkant, og hvilke endringer programmet har bidratt til. Videre var målet å kartlegge deltakernes generelle evaluering, samt eventuelle forskjeller mellom program, kjønn, sivil og befal, ledere og ikke ledere, forsvarsgren, og ansatte i Forsvaret og de som ikke er ansatt i Forsvaret. Deltakerne var generelt svært fornøyde med utbyttet av lederutviklingsprogrammene. De oppga å ha blitt mer bevisst egne sterke og svake sider, samt at deres evne til å fungere i lederrollen nå var bedre enn før. Når det gjelder forskjeller mellom programmene, var deltakerne på UFO og LUPRO mest fornøyde, mens de som deltok på Q-grupper var noe mindre fornøyde. Det er likevel ikke store forskjeller mellom programmene. De kvinnelige respondentene rapporterte noen flere negative erfaringer enn de mannlige respondentene. De synes i større grad enn mennene at programmet var lite relevant for deres arbeidssituasjon. De mannlige respondentene fremhevet i større grad enn de kvinnelige respondentene at de hadde blitt dyktigere på arbeidsledelse etter å ha deltatt på programmet. De sivile hadde høyere indre motivasjon for å delta på programmet enn de som var befal. De sivile tok i større grad initiativ selv til å delta på programmet, og la i større grad vekt på at programmet var viktig for deres karriere. Sivilt ansatte la også i større grad enn befal vekt på at de hadde tilegnet seg nye verdier og holdninger, og at deres verdier nå samsvarte bedre med organisasjonens verdier. De som ikke er ledere i dag opplevde større frustrasjon enn de som er ledere, og skåret lavere på oppfølging av overordnede underveis. De som ikke er ledere i dag har også flere negative erfaringer med programmet enn lederne har. I denne undersøkelsen fremkom det ingen systematiske forskjeller mellom kursdeltakere fra de ulike forsvarsgrenene og mellom de som er ansatt i Forsvaret i dag og de som ikke lenger er ansatt i Forsvaret. Selv om deltakerne stort sett hadde svært positive erfaringer med å delta på programmene, var det enkelte ting de savnet. I fremtidige programmer kan bedre oppfølging, tettere samarbeid med organisasjonen, samt fokus på både oppgaveorientering og relasjonsorientering, bidra til å heve kvaliteten på programmene ytterligere.no_NO
dc.language.isonobeng
dc.publisherDepartment of Psychology, The University of Bergeneng
dc.titleLederutvikling i forsvaret En evaluering av forsvarets lederutviklingsprogrammer: KvinnTopp, Q-grupper, LUPRO og UFOnob
dc.typeResearch report
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Sosial- og arbeidspsykologi: 263nob


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record