• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and the History of Religions
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion - AHKR
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and the History of Religions
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion - AHKR
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Arbeidsskoleloven av 1928: Straff eller behandling - behandlingsoptimisme møter virkeligheten

Natvik, Harald
Master thesis
Thumbnail
View/Open
45612628.pdf (593.4Kb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/2919
Date
2008-11-11
Metadata
Show full item record
Collections
  • Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion - AHKR [841]
Abstract
Et økt fokus på forebyggende arbeid, rettet mot barn og unge, vokste frem i Nord-Amerika og Europa fra midten av 1800-tallet. Det ble etter hvert et viktig kriminalpolistisk satsningsområde i flere land. I Norge ble dette tydeliggjort ved barnevernets tilblivelse på slutten av 1800-tallet og andre tiltak iverksatt fra myndighetenes side. Straff og behandling ble gjennom nye reformer fra slutten av 1800-tallet til etter den andre verdenskrig, lansert som to motpoler av datidens kriminalister. Senere har flere stilt kritiske spørsmål omkring et skille av de to. Behandling og vern av barn og unge ble av initiativtakerne fremmet som et gode for dem selv og samfunnet, men for mange av individene fremstod det ofte som straff tildelt ovenfra de sosiale lag. For senere historikere fremstod slike tiltak ofte som samfunnsvern, og ikke til barn og unges beste. Arbeidsskoleloven var en del av den generelle kriminalpolitiske utviklingen i Europa, hvor det nye målet var å hindre at lovbrytere ble residivister, vanekriminelle som utgjorde en stor belastning for samfunnet, både økonomisk og sikkerhetsmessig, gjennom deres livsførsel, livssituasjon og kriminelle handlinger.Arbeidet med den nye norske loven startet på midten av 1920-tallet. Initiativtakerne var alle sentrale medlemmer av Den Norske Kriminalistforening og flere av dem hadde tilknytning til Justisdepartementet. Deres fokus ble tidlig lagt på hvor viktig det var for den nye tiltenkte lovreform å ha en så lang behandlingstid som mulig overfor unge lovbrytere.
Publisher
The University of Bergen
Copyright
Copyright the author. All rights reserved
The author

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit