Iraks shiaer under Det britiske mandatet

Abstract

Denne oppgaven omhandler forholdet mellom Storbritannia og shiaene i Irak under den britiske mandatperioden. Den tar for seg hvorfor shiaene, som utgjorde en demografisk majoritet, forble en politisk minoritet under denne perioden.Fokuset er på den britiske politikken ovenfor shiaene, og spørsmålet som stilles er: Hvorfor forble sunniene politisk dominerende under det britiske mandatet, og hva var årsaken til at britene tilsynelatende valgte å videreføre marginaliseringen av Iraks shiaer på den politiske arena?For å besvare dette har jeg benyttet britiske kilder fra perioden, og på bakgrunn av disse gitt en historisk fremstilling av hvordan den britiske politikken ovenfor shiaene utviklet seg under mandatperioden.Oppgavens hoveddel tar for seg perioden 1914-1932, og begynner med den britiske okkupasjonen av Irak under første verdenskrig. Deretter behandles innføringen av direkte britisk administrasjon over de okkuperte områdene og de konsekvenser dette fikk for shiaene. Her vil jeg også komme inn på de britiske landreformene og disses konsekvens for den rurale stammebefolkningen som i hovedsak var shiaer.Det anti-britiske opprøret av 1920 vil videre vies betraktelig oppmerksomhet, ettersom dette skulle få store konsekvenser - både for den britiske politikken i Irak generelt, og ovenfor shiaene spesielt.Andre viktige begivenheter som vil bli belyst er konflikten mellom deler av ulama og den irakiske regjeringen i 1922-1924, samt den politiske kampanjen for å redusere iransk innflytelse i Irak. Den høynede konfliktnivået mellom sunnier og shiaer i 1927 vil også bli diskutert, etterfulgt av en beskrivelse av shiaenes posisjon forut for avviklingen av mandatet, før jeg oppsummerer mine funn i et avsluttende kapittel.Oppgaven viser at britene fra et tidlig tidspunkt uttrykte skepsis ovenfor shiaene. Dette blir særlig tydelig etter opprøret av 1920, hvor britene i valgte å ekskludere shiaene fra den nye irakiske administrasjonen. I stedet innledet de et samarbeid med den gamle eliten av sunnier som hadde erfaring fra den tidligere ottomanske administrasjonen. Samtidig gikk de aktivt inn for å fragmentere shiaenes lederskap, blant annet ved å bruke ulamas iranske nasjonalitet mot dem, og dermed hindre dem fra å øve innflytelse over en irakisk stat.Britene så åpenbart fordelene ved å støtte en minoritet som neppe ville kunnet komme til makten uten britisk hjelp, og dermed var avhengig av britisk støtte for å opprettholde sin posisjon. Dette gjensidige avhengighetsforholdet skulle komme til å prege mandatperioden i stor grad.