Arbeidsgivers adgang til å kreve medisinske undersøkelser av ansatte og arbeidssøkende

Abstract

Oppgavens hovedproblemstilling er hvilken adgang arbeidsgiver har til å kreve medisinske undersøkelser av ansatte og arbeidssøkende. Den nærmere vurderingen vil da være knyttet til avveiningen av de ulike interessene og behovene hos arbeidsgiver og arbeidstaker, i hvilken grad disse behovene og interessene skal tilgodeses på bekostning av den andres, når det kan skje og på hvilke vilkår.Avgjørende hensyn og interesser for arbeidsgiver for å iverksette medisinske undersøkelser er økonomi, helse, sikkerhet og lovpålagte plikter. For arbeidstaker er særlig hensynet til den personlige integritet av stor betydning. For arbeidstaker kan medisinske undersøkelser også medføre utestengelse fra arbeidslivet og ved for eksempel testing for HIV kan det oppstå sosial utestengelse.Den ordinære hjemmelen for arbeidsgivers adgang til å kunne kreve medisinske undersøkelser er aml. § 9-4. Adgangen er forholdsvis snever, arbeidsgiver kan bare kreve undersøkelser når det er hjemmel for det i lov, ved stillinger som innebærer særlig risiko og når oppdragsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse. Forarbeidene legger til grunn at rusmiddeltesting dekkes av hjemmelen.Så lenge det anses nødvendig for å vern liv eller helse så eller det er tale om stilling som innebærer særlig risiko, så er utgangspunktet at rusmiddelkontroll tillates ved konkret mistanke. Derimot må det av hensyn til arbeidstakers integritet foreligge en positiv hjemmel for rutinemessig kontroll.