Matkontroll i Europa - en studie av regulering i fem europeiske land og EU

Abstract

The thesis analyzes and identifies central characteristics of food safety regulation in Europe. Itconsists of four separate articles and a synthesizing introduction. The first article explores theorigins and development of the Norwegian food control, and in particular studies recentchanges in food legislation and central organization. The second article compares food safetyregulation in Norway, Sweden, the Netherlands, the United Kingdom and Germany, while thethird article gives an account of the historical development of food regulation in the EU. Thefourth article analyzes the establishment of two new food agencies – the Food StandardsAgency in the United Kingdom, and the European Food Safety Authority within the EU.The thesis employs a historical institutional and a multi level governance approach. Theorigins of food safety regulation are similar, but the main characteristics of the regulationtoday varies. Regulation is formed both at the national and the supranational (EU) level. Theinteraction between the two is essential. Food safety regulation concerns important, butconflicting values and considerations. Choices made concerning what to regulate for, canreveal significant stakeholder and power constellations within the field. Tensions between theaim to protect public health and also pay heed to business interests – in particular agriculturalinterests – is a general feature, and typical results in a struggle between central healthauthorities and argricultural interests. It varies between the countries how these tensions areresolved, and major differences are found by analyzing the main food control legislation andhow food control is organized.The mad cow disease, or BSE scandal, lead to major changes in European foodregulation. The general approach, central arguments and principles, are similar. Public healthis identified as the primary goal, food control should be independent, food regulation shouldbe based on scientific risk assessment, and rest on a "farm-to-fork" approach. Nevertheless,food legislation and the organization of the field varies. The historical development of foodregulation, existing institutional arrangements, and different interest and power relations areimportant explanatories. Furthermore, fundamental changes within the field also take placewithout preceding dramatic incidents or crisis. Consequently, the exploration of specificregulation fields where there are no major crises, is also important.

Avhandlingen undersøker hva som kjennetegner, former og påvirker offentlig regulering for å sikre trygg mat. Den består av fire vitenskapelige artikler og en sammenfattende innledning. Den første artikkelen studerer matkontroll og regulering av mat i Norge, og analyserer endringer med spesiell vekt på etableringen av Mattilsynet og Matloven i 2003. Den andre artikkelen sammenlikner lovgivning og organisering av matkontrollen i fem land: Norge, Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland, mens den tredje gjør rede for den historiske utviklingen av regulering og kontroll av mat i EU frem til i dag. Den siste artikkelen analyserer etableringen av to nye matmyndigheter: Food Standards Agency i Storbritannia og European Food Safety Authority i EU. Avhandlingen tar utgangspunkt i en historisk-institusjonell tilnærming og et flernivåperspektiv. Oppmerksomheten rettes mot offentlige myndigheters regulering på matområdet, både i EU og på nasjonalt nivå. Dynamikken mellom det nasjonale og det overnasjonale preger reguleringen. Feltets opprinnelse er felles, men hvordan det reguleres og hva det reguleres for varierer mellom land og over tid. Regulering av mat gjelder regulering av viktige verdier og hensyn som kan komme i konflikt med hverandre. Hva det er legitimt å regulere for, sier noe om hvilke interesser som får gjennomslag. Det handler om å sikre helsemessig trygg mat, og samtidig om viktige nærings- og markedshensyn. Spenningen mellom disse hensynene er grunnleggende. Dragkampen mellom sentrale helsemyndigheter og landbruksmyndigheter er gjennomgående. Men hvordan spenningen løses, er forskjellig. Dette uttrykkes i både sentral lovgivning og i hvordan man organiserer feltet. Kugalskapssaken på slutten av 1990-tallet førte til viktige endringer i matkontrollen både i EU og i de undersøkte landene. Etter kugalskapssaken er idégrunnlaget, argumentene for endring og uttalte prinsipper i matkontrollen felles. Den skal være uavhengig, helsehensynet skal komme først, og reguleringen skal være vitenskapelig fundert og skje ut fra et helkjedeperspektiv (fra innsatsvarer og råvarer til ferdig mat). Likevel, hvordan kontrollen organiseres og hva lovgivningen legger vekt på, er forskjellig. Dette har sammenheng med historiske forhold, eksisterende institusjonelle ordninger og makt- og interessekonstellasjoner. Grunnleggende endringer i feltet skjer også uten slike forutgående dramatiske hendelser. Dette betyr at det er viktig å studere bestemte reguleringsfelt også når det ikke preges av kriser.