Trasgressioni femminili nella quarta giornata del Decameron.

Abstract

In questa tesi ho cercato di analizzare i protagonisti femminili di cinque novelle nella quarta giornata del Decameron di Giovanni Boccaccio. In questa analisi ho scelto di includere letture femministici di Boccaccio. Ho analizzate queste novelle in relazione con la cornice anche concentrata sul contesto narrativo, cioè la cornice e in più mi sono appoggiata a testi storici sulla situazione della donna nel Medioevo. A differenza di molti altri sembra che Boccaccio descriva le donne come individui indipendenti che non si debba limitare troppo. Presenta diversi tipi di donne, che rispondono diversamente a situazioni simili. È difficile sapere cosa Boccaccio voleva ottenere con questa raccolta, ma sono incline a credere che voleva far vedere quanto sono diversi le persone, come cambiano, e che bisogna sempre essere critici a verità assolute.

Masteroppgaven analyserer de kvinnelige hovedpersonene i fjerde dag i Giovanni Boccaccios Decameronen. Fjerde dagen er dagen hvor Filostrato er konge. Filostrato befaler at man skal fortelle historier om ulykkelig kjærlighet, til tross for at de unge har gitt hverandre et løfte om å more seg. Jeg har valgt å konsentrere mine analyser om fem noveller som forteller om kvinner som tar seg en elsker, som møter på hindringer og hvordan de svarer på dette. I min analyse har jeg brukt feministiske lesninger av Boccaccio, og jeg har også lagt vekt på den narrative konteksten novellene er satt inn i, dvs. rammefortellingen. I tillegg har jeg støttet meg til historiske tekster om kvinnenes situasjon i middelalderen. Til forskjell fra mange andre virker det som om Boccaccio beskriver kvinnene som selvstendige individer som ikke må begrenses for mye. I introduksjonen anbefaler forfatteren at mennene leser de korte novellene og kvinnene de lengste (de har mer tid å fordrive). Men i de lengste novellene fjerde dagen er de som viser kvinnenes egenrådighet, snarrådighet og styrke, mens de kortere novellene beskriver mennene i et heller dårlig lys. Pampinea sier i tiende novellen første dagen at kvinner har stemme for å kunne snakke og at kvinnene ikke ville hatt disse egenskapene fra naturens side hvis det ikke var meningen at de skulle bruke dem. Også i beskrivelsen av pesten vektlegges at pesten smittet kvinner og menn på lik linje, for å understreke at fra naturen er vi mer eller mindre like, og har mange av de samme behovene. Mennene i disse fem novellene beskrives for det meste som dominerende menn som ikke helt ser kvinnenes behov, eller nekter å innfri dem, og dermed begrenser kvinnene for mye. Kvinnene overskrider regler, men i de fleste tilfellene mer av nødvendighet eller mangel på omsorg fra mennenes side enn for å overskride reglene i seg selv.