Hvilke ønsker og behov har pasienter med revmatisme i forbindelse med legemiddelopplæringen?

Abstract

Legemidler utgjør et viktig behandlingsalternativ ved de fleste revmatiske lidelser. Disse er imidlertid forbundet med høy risiko for alvorlige bivirkninger og tap av effekt etter en tids bruk. Dette gjør legemiddelbehandlingen belastende og understreker viktigheten av en helhetlig og pasientsentrert opplæring. Studiens problemstilling er å undersøke pasientenes ønsker og behov i legemiddelopplæringen ved revmatiske lidelser. Metode Det ble benyttet kvalitativ metode og semistrukturerte intervju. Utvalget besto av tolv pasienter fra en revmatologisk avdeling forespurt etter hensiktsmessig seleksjon i form av alder, kjønn og type revmatisk sykdom. Spørreskjema (Beliefs about Medicines Questionnaire) ble brukt som triangulering. Intervjuene ble analysert etter metoden systematisk tekstkondensering støttet av NVivo programvare. Eksplisitte ønsker og behov for legemiddelopplæring samt behov som framkom ved studentens farmasøytiske vurdering ble tatt med. Resultater Pasientene rapporterte om svært varierende behov for opplæring. Mens noen ønsket omfattende informasjon om skadevirkninger, var andre eksplisitte i at denne informasjonen var uønsket, unødvendig og skremmende. Mange manglet kunnskap om alternative legemiddelvalg eller hvordan de kunne tilpasse legemiddelbruken etter hvilke symptomer de hadde. Flere viste en rigid etterlevelse av doseringer med påfølgende unødvendige begrensninger i dagligliv som konsekvens. Noen minimaliserte bruken av smertestillende basert på feilaktige og negative oppfatninger av legemidlene, med utilstrekkelig smertelindring som følge. Flere pasienter opplevde at det var vanskelig å ta opp legemiddelrelaterte tema med helsepersonellet eller at det var vanskelig å forholde seg til at legemiddelinformasjon fra ulike kilder var forskjellig. Konklusjon Funnene beskriver et behov hos pasientene for maktstyrking. Kunnskap om alternative legemiddelvalg og om tilpasning av legemiddelbruken etter pasientens behov bør tilbys alle pasientene. Informasjon om bivirkninger bør gis fritt og utfyllende ved forespørsel. Noen pasienter har behov som må avdekkes av kompetent personale, og flere har behov for et lavterskeltilbud for informasjon og drøfting av legemiddelrelaterte tema. En økt bevissthet og refleksjon hos sykehuspersonalet over hvilke utfordringer pasientene møter, kan bidra til at pasientenes ønsker og behov i større grad imøtekommes. Dette vil kunne gi bedre legemiddelterapi.