Gardens at remote lighthouses along the Norwegian coast. A botanical project

Abstract

Et fyrhageprosjekt ble startet i 2002 med den målsetting, så langt det lot seg gjøre, å dokumentere bruk av hageplanter på norske fyrstasjoner. I løpet av prosjektet ble data fra vel 80 av et totalt antall på 207 fyr innsamlet ved besøk, opplysninger i litteraturen og intervjuer av personer som hadde bodd på betjente fyr. Mens noen fyr hadde opparbeidet seg flekker og arealer til slåttemark og dyrkning av blant annet poteter, hadde andre ingen ting, eller ikke større enn knapt 0,5 m2, med plass til en potetplante eller noen gulrøtter. Sterk vind fra havet eller fra nord kunne medføre jorderosjon, og rent generelt har klimatiske forhold vært en begrensende faktor. Ettårige vekster, som vanlige grønnsaker, ble dyrket, for eksempel forskjellige kål (Brassica spp.), gulrot (Daucus carrota), forskjellige løksorter (Allium spp.) og redikk (Raphanus sativus). De er borte nå, men arter som luftløk (Allium cepa f. prolifera) og gressløk (A. schoenoprasum) holder seg i live. I sørlige områder er kirsebær (Prunus avium og P. cerasus), plommer (P. domestica), epler (Malus domestica) og pære (Pyrus communis) kjent og finnes fremdeles mange steder. Rips, solbær og stikkelsbær (Ribes spp.) ble dyrket, og har klart seg frem til i dag. Andre vekster som fremdeles fines gjenstående etter tidligere hagebruk, er bl.a. sitkagran (Picea sitkensis) og andre treslag plantet som le mot vind, og vier, bl.a. korgpil (Salix viminalis), brukt til fletting av teiner og kurver. Den kanskje mest livskraftige planten som er funnet på mange av fyrstasjonene er rabarbra (Rheum ×rhabarbarum) – nærmest et standard innslag fra sør i landet til helt i nord. Flere nytteplanter, og noen prydplanter, for det meste enfrøbladete løk- og knollvekster, har overlevd. Ofte er de eneste levende bevis på tidligere hagebruk på stedet. Antall hagevekster synes å øke fra nord mot sør, men vekstforholdene har de fleste steder vært ganske ekstreme.