Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSamdal, Oddrun
dc.contributor.authorHaug, Ellen
dc.contributor.authorManger, Mari Skar
dc.contributor.authorFredbo, Rebecca
dc.contributor.authorHasnes, Åshild
dc.contributor.authorSlåtten, Hilde
dc.date.accessioned2010-01-18T08:17:45Z
dc.date.available2010-01-18T08:17:45Z
dc.date.issued2009eng
dc.identifier.isbn978-82-7669-125-2eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/3735
dc.description.abstractVåren 2004 fikk Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å kartlegge og initiere utvikling av gode modeller som tilrettelegger for daglig fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i skolen. På denne bakgrunn initierte direktoratene prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider”. Videregående opplæring ble inkludert i satsningen fra og med skoleåret 2005/06 og kunne søke om støtte dette skoleåret og skoleåret etter. 18 videregående skoler ble plukket ut til å delta i satsningen. Denne rapporten oppsummerer erfaringer fra 10 av disse skolene. Utdanningsdirektoratet har ledet prosjektet og stått ansvarlig for alle samlinger for Fylkeskommunen og deltakende skoler fra videregående opplæring. Helsedirektoratet har hatt en aktiv faglig rådgiverrolle, både ved deltakelse på samlinger og ved gjennomføring av kompetansehevingskurs mht kantinemat i de aktuelle deltakerfylkene. Evalueringen av prosjektet legger derfor vekt på å studere organisatoriske og fysiske endringer i løpet av prosjektperioden, dvs. endringer på institusjons-/organisasjonsnivå (skolenivå), da disse vurderes å være en forutsetning for endring av elevatferd. Seks av de ti videregående skolene som har deltatt i undersøkelsen, inkluderte per våren 2008 satsning på skolemåltid i skolens handlingsplan og tre inkluderte fysisk aktivitet i handlingsplanen (figur 4). I forhold til 2006 ligger disse tallene stabilt for skolemåltidet, mens det har vært en halvering av skoler som har inkludert fysisk aktivitet som satsning i handlingsplanen. På rundt halvparten av skolene har lærere deltatt på kompetansehevende tiltak i form av konferanser, mens lærere på syv av skolene har deltatt på dagskurs. Dette omfanget gjelder både for skolemåltider og fysisk aktivitet. Alle de videregående skolene som deltok i undersøkelsen rapporterte at de setter av 20 minutter eller mer til matpause for elevene. Dette tallet har ligget stabilt fra 2006. Halvparten av skolene tilbød i 2005 salg av brus, mens ingen gjorde det i 2008. Ni av skolene har egen kantineansatt som står for tillaging og salg av mat og drikke til elevene. Flertallet av skolene solgte i 2008 maten til selvkost, mens i 2006 rapporterte halvparten av skolene at de la på litt fortjeneste. Jevnt over har det vært en økning i antallet skoler som tilbyr tilgang til arealer for fysisk aktivitet i form av tilfluktsrom, trimrom, skiløyper og sjø/elvtilgang. Videre har det vært økt tilbud i ballspill og utlån av utstyr til aktivitet fra 2006 til 2008. Den vanligste formen å tilrettelegge for fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene er ved å organisere aktivitetsdager og turneringer og deretter å integrere fysisk aktivitet i undervisningen. Det er en nedgang i antall skoler som har midttimeordning til fysisk aktivitet fra 2006 til 2008. Det er også en nedgang i antall skoler som sier at de aldri tilrettelegger for fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Det har videre vært en reduksjon i antall skoler som rapporterte fysiske hindringer fra 2006 til 2008. Den største nedgangen har vært på tilgjengelig utstyr. Omfanget av rapporterte organisatoriske hindringer har ligget nokså jevnt. De største organisatoriske hindringene erfares i forhold til tid og økonomi. Fire av skolene rapporterte i 2008 at de mente elevene var mer konsentrerte i undervisningen og ingen av skolene rapporterte at tid til fysisk aktivitet i løpet av skoledagen går ut over elevenes samlede læring. Samlet sett ser det ut for at tilrettelegging av skolemåltider har fungert tilfredsstillende i videregående opplæring. Et viktig suksesskriterium ser her ut til å være tilsatt kantinepersonell som kan stå for tilrettelegging av måltidet og sikre implementering av Helsedirektoratets nasjonale regningslinjer. I videre satsning for å sikre helsemessige gode skolemåltider vil det derfor være av stor betydning å tilrettelegge for at videregående skoler kan tilsette kantinepersonell og samtidig kunne tilby skolemåltider til lavest mulig pris til elevene. Når det gjelder fysisk aktivitet, har videregående opplæring i liten grad lyktes med tilnærminger som sikrer at elevene er daglig fysisk aktive i løpet av skoledagen. De fleste skolene har jobbet med tilrettelegging av inne- og utearealet. Dette gir et tilbud til elever som selv er motiverte for å drive fysisk aktivitet, men det er ikke et tilbud som når alle elevene. For å sikre at skolen blir en arena der alle barn og unge kan nå anbefalingen om å være en time daglig fysisk aktiv, synes det derfor nødvendig å sette av tid i elevenes undervisningsplan til fysisk aktivitet. I tilknytning til en satsning der det gis timeramme til daglig fysisk aktivitet er det vesentlig at lærernes kompetanse til å tilrettelegge for fysisk aktivitet, som når de minst aktive elevene, økes gjennom både grunnutdanning og etter- og videreutdanning.no_NO
dc.language.isonobeng
dc.publisherResearch Centre for Health Promotion, The University of Bergeneng
dc.relation.ispartofseriesHEMIL-rapport; 1-2009no
dc.titleEvalueringsrapport III. Fysisk aktivitet og måltider i videregående opplæringnob
dc.typeResearch report
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel