Hvordan forstår og vektlegger barnevernarbeidere etnisitet i arbeidet med minoritetsetniske barn og deres familier?
Master thesis
View/ Open
Date
2009-11-23Metadata
Show full item recordCollections
- Faculty of Psychology [535]
Abstract
This thesis is based on a vignette study related to the research project CHILDPRO (Norwegian Child Protection in a Comparative Perspective), funded by the Norwegian Research Council under the Welfare Programme. The CHILDPRO project is a major comparative study of child welfare systems in the United States, United Kingdom and Norway. The purpose of this study is to shed light on child protection worker's understanding of culture and ethnicity, and to see how this is reflected in their child welfare work. Do child protection workers relate differently to minority ethnic children and their families, or do they do their evaluations and form their opinions independently of the family's ethnic and cultural affiliation? The study is based on what social workers working in the Norwegian child protection system say about this. What do they perceive as the biggest challenges in working with minority families, and are there special considerations they will take in child welfare work with ethnic minorities? This has resulted in the following theme for the thesis: How do child protection workers understand and emphasize ethnicity in their work with ethnic minority children and their families? The study has a quantitative approach, using the vignette method. A relatively large number of respondents have been given a case study, and were asked to answer questions and give their evaluation and opinions in relation to the case content. A total of 97 social workers in direct client work in the municipal child protection service in Bergen have responded to the vignette. All respondents were introduced to the same child protection case. To reveal what role the child's ethnicity might play, half of them got the case where the family in question was of white Norwegian majority origin, while the other half assessed the same case, but where the child now had a minority ethnic background. The vignette study shows that child protection workers all in all have a color blind" and universalistic approach to child welfare cases. Based on what they themselves say they will do, it seems that they are considering both the general risk, violence issues, and child participation in the same way, whether the child has an ethnic minority or majority background. The child protection workers age or work experience, do not seem to bear significance in relation to how they evaluate the case. However, there are a significant number of child protection workers who show that they have an essensialistic approach to culture and religion. This can be seen in the vignette text responses, where about 20 % argue in a way that make the child's culture and ethnicity a risk in itself. This shows that even though child protection workers have a universalistic approach to issues of ethnic minority children, some of them seem to lack an understanding of the dynamic nature of culture. The conclusion is that the child protection workers need more training in, and a clearer focus on, a contextual understanding of culture. This will help child protection workers to be conscious of their own attitudes, and to understand when and how culture and ethnicity matters in a specific child protection case. Masteroppgaven baserer seg på en del-undersøkelse knyttet til forskningsprosjektet CHILDPRO (Norwegian Child Protection in a Comparative Perspective), finansiert av Norges Forskningsråd under Velferdsprogrammet. CHILDPRO-prosjektet er en større komparativ studie av barnevernsystemene i USA, Storbritannia og Norge. Hensikten med undersøkelsen er å belyse barnevernarbeideren sin forståelse av kultur og etnisitet, og å se hvordan dette gjenspeiler seg i deres barnevernfaglige vurderinger. Er det slik at barnevernsarbeiderne forholder seg annerledes til minoritetsetniske barn og deres familier, eller gjør de sine vurderinger uavhengig av familiens etniske og kulturelle tilhørighet? Undersøkelsen tar utgangspunkt i hva barnevernarbeiderne selv sier om dette. Hva opplever de som de største utfordringene i arbeidet med minoritetsfamilier, og er det særskilte hensyn de vil ta i barnevernarbeid med etniske minoriteter? Dette har munnet ut i følgende problemstilling; Hvordan forstår og vektlegger barnevernarbeideren etnisitet i arbeidet med minoritetsetniske barn og deres familier? Undersøkelsen bruker en kvantitativ tilnærming gjennom vignettmetodikk. Det vil si at et større antall respondenter fikk presentert et kortfattet sammendrag av en barnevernsak, og ble bedt om å svare på spørsmål og komme med sine vurderinger i forhold til sakens innhold. 97 saksbehandlere i direkte klientarbeid i den kommunale barneverntjenesten i Bergen svarte på vignettundersøkelsen. Alle saksbehandlerne fikk den samme barnevernsaken. Halvparten av dem fikk saken presentert som en minoritetsetnisk familie, mens den andre halvparten fikk en versjon der familien hadde norsk majoritetsbakgrunn. Dette for å få fram om barnevernarbeiderne gjør seg ulike vurderinger, når barnets etnsitet endrer seg. Undersøkelsen viser at barnevernarbeiderne gjennomgående har en universalistisk tilnærming til barnevernsaken. Basert på det de selv sier de vil gjøre i den konkrete barnevernsaken, kommer det fram at de vurderer både generell risiko, voldsproblematikk, og barnets medbestemmelse på samme måte, enten barnet har etnisk minoritetsbakgrunn eller majoritetsbakgrunn. Saksbehandlers alder, eller arbeidserfaring ser ikke ut til å bety noe i forhold til hvordan de vurderer saken. Det er imidlertid et betydelig antall barnevernarbeiderne som viser at de essensialiserer kultur og religion. Dette kan man blant annet se i undersøkelsens fritekstsvar, der omtrent 20 % av respondentene bruker argumenter som gjør barnets kultur og etnisitet til en risiko i seg selv. Dette viser at selv om barnevernarbeiderne har en universalistisk tilnærming til saker med etniske minoritetsbarn, så er en del av dem preget av en satt og lite dynamisk kulturforståelse. Konklusjonen er at barnevernet trenger mer trening i, og et klarere fokus på, en kontekstuell kulturforståelse. Dette vil hjelpe barnevernarbeiderne å bli seg bevisst egne holdninger og forforståelse, og gjøre det lettere å skjønne hva kultur og etnisitet betyr i den enkelte barnevernsak.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author