Las funciones de tipo como marcador del discurso en el lenguaje juvenil de Buenos Aires: un estudio descriptivo
Abstract
El objetivo de este trabajo es analizar cómo los jóvenes de Buenos Aires aplican el marcador del discurso tipo en las conversaciones coloquiales para poder dar respuesta a la siguiente pregunta: ¿Qué funciones desempeña tipo como marcador de discurso en las conversaciones coloquiales entre jóvenes porteños, partiendo de los dos hipótesis de que 1)tipo está pasando por un proceso de gramaticalización y que 2)hay seis funciones de tipo como marcador del discurso; atenuante, aproximador, ejemplificador, intensificador, marca de cita directa y retardador.Es un estudio basado en el corpus COLAba (Corpus Oral de Lenguaje Adolescente de Buenos Aires). El corpus COLAba es un corpus de habla informal, transcrita y acoplada al sonido, accesible en Internet para la investigación. Diskursmarkøren "tipo" er hyppig brukt blant ungdom i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Denne studien har som mål å analysere hvordan ungdommene bruker denne markøren og på den måten kartlegge hva slags pragmatiske funksjoner markøren har. Analysen er basert på COLAba-korpuset, som er en del av Corpus Oral de Lenguaje Adolescente, COLA, ved Universitetet i Bergen. Innspillingene i dette korpuset er gjort av og med ungdommer fra Buenos Aires mellom 13 og 18 år, i uformelle sammenhenger. Av et korpus på ca 50.000 ord, var det 462 tilfeller av "tipo" som diskursmarkør, noe som tilsvarer 0,9 per tusen ord. Det er brukt deskriptiv analyse, og resultatene av analysen identifiserte seks forskjellige pragmatiske funksjoner av diskursmarkøren "tipo". Ungdommen bruker markøren først og fremst som et redskap til å omformulere seg og vise sin tilstedeværelse for ikke å miste ordet i samtaler preget av utradisjonell syntaks og mange avbrytelser. Markøren benyttes også for å tone ned eller forsterke ytringer, for å markere eksempler, for å markere at noe er tilnærmet likt noe, for å markere direkte sitat eller imitering. Det kommer også frem av analysen at ordet "tipo" er i en grammatikaliseringsprosess der det, fra å være et substantiv med en leksikalsk betydning, er på vei til å skifte verdi og bli et funksjonsord med flere pragmatiske funksjoner.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author