• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Foreign Languages
  • Department of Foreign Languages
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Foreign Languages
  • Department of Foreign Languages
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Las funciones de tipo como marcador del discurso en el lenguaje juvenil de Buenos Aires: un estudio descriptivo

Huseby, Stine
Master thesis
Thumbnail
View/Open
69634340.pdf (463.2Kb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/4060
Date
2010-05-18
Metadata
Show full item record
Collections
  • Department of Foreign Languages [666]
Abstract
El objetivo de este trabajo es analizar cómo los jóvenes de Buenos Aires aplican el marcador del discurso tipo en las conversaciones coloquiales para poder dar respuesta a la siguiente pregunta: ¿Qué funciones desempeña tipo como marcador de discurso en las conversaciones coloquiales entre jóvenes porteños, partiendo de los dos hipótesis de que 1)tipo está pasando por un proceso de gramaticalización y que 2)hay seis funciones de tipo como marcador del discurso; atenuante, aproximador, ejemplificador, intensificador, marca de cita directa y retardador.Es un estudio basado en el corpus COLAba (Corpus Oral de Lenguaje Adolescente de Buenos Aires). El corpus COLAba es un corpus de habla informal, transcrita y acoplada al sonido, accesible en Internet para la investigación.
 
Diskursmarkøren "tipo" er hyppig brukt blant ungdom i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Denne studien har som mål å analysere hvordan ungdommene bruker denne markøren og på den måten kartlegge hva slags pragmatiske funksjoner markøren har. Analysen er basert på COLAba-korpuset, som er en del av Corpus Oral de Lenguaje Adolescente, COLA, ved Universitetet i Bergen. Innspillingene i dette korpuset er gjort av og med ungdommer fra Buenos Aires mellom 13 og 18 år, i uformelle sammenhenger. Av et korpus på ca 50.000 ord, var det 462 tilfeller av "tipo" som diskursmarkør, noe som tilsvarer 0,9 per tusen ord. Det er brukt deskriptiv analyse, og resultatene av analysen identifiserte seks forskjellige pragmatiske funksjoner av diskursmarkøren "tipo". Ungdommen bruker markøren først og fremst som et redskap til å omformulere seg og vise sin tilstedeværelse for ikke å miste ordet i samtaler preget av utradisjonell syntaks og mange avbrytelser. Markøren benyttes også for å tone ned eller forsterke ytringer, for å markere eksempler, for å markere at noe er tilnærmet likt noe, for å markere direkte sitat eller imitering. Det kommer også frem av analysen at ordet "tipo" er i en grammatikaliseringsprosess der det, fra å være et substantiv med en leksikalsk betydning, er på vei til å skifte verdi og bli et funksjonsord med flere pragmatiske funksjoner.
 
Publisher
The University of Bergen
Copyright
Copyright the author. All rights reserved
The author

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit