Sanctuaries and votive offerings from The Early Iron Age in Greece - A comparative study of votive offerings from the eastern Peloponnese

Abstract

Many of the important sanctuaries of ancient Greece were established during the Early Iron Age (EIA), that is, between 1050 and 700 BC. The first aim of this study is to better understand the cult practices at the sanctuaries of Poseidon at Isthmia, Athena Alea at Tegea, and the Argive Heraion in the EIA, and their development from their founding to the end of the eighth century. I have sought to accomplish this by examining the votive offerings found at these three sites. By comparing the votive offerings from the three chosen sanctuaries, as well as other important sanctuaries, it is possible to draw certain conclusions regarding their function and symbols. The earliest phase of cult practice at Tegea and Ishtmia is illustrated by the presence of open vessel votives from the PG period onwards. Found together with burned animal bones, these dedications suggest that drinking and dining rituals took place at these sanctuaries. Moreover, their strategic positioning along important routes of communication, indicate they might have functioned as important meeting places between neighboring communities. In addition to open vessels, new categories of votives were introduced from the LPG period onward. These consist of figurines, other types of ceramics, and jewelry. The jewelry especially indicates that a new group of participants, presumably females, were now participating in rituals at the sites. During the eighth century another range of new types of votives can be seen in the sanctuaries, namely bronze tripod cauldrons and bronze horses. There is also an increase in the dedication of jewelry. These changes are likely linked to social and cultural changes occurring at this time related to the establishment of city states, and the rise of the aristocratic class. Furthermore, Mycenaean iconography was also reintroduced in other sorts of votives, especially pendants bearing the shape of pomegranates and double-axes, which were common symbols in Mycenaean and Minoan cults. This is perhaps an indication of a revival in respect for the ancestors, perhaps spread by popularity of the Homeric Poems, who are believed to have been written down at this time.

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt de tidligste fasene (ca1050-700 f. Kr.) av tre greske helligdommer lokalisert på Peloponnes, Poseidon i Isthmia, Athena Alea i Tegea og det Argaviske Heraion. Ved å studere votivgavene i detalj, samt tolke deres mulige funksjoner og symboler. Helligdommene ser ut til å ha bli grunnlagt den protogeometriske fasen, og fungerte opprinnelig som møteplasser mellom lokale samfunn, eller i ett større regionalt nettverk. Beliggenheten til helligdommene er svært strategiske, langs hovedveier mellom de forskjellige regionene på Peloponnes. Arkeologiske bevis for møtene som fant sted på disse plassene, består av store mengder knust keramikk, gjerne av typene som normalt ble brukt til å spise og drikke. Mange ble funnet i jordlag beskrevet som "svarte", og som regel med rester etter brente bein som indikerer at ett eller flere dyr må ha blitt ofret under møtene. Fra det 10. århundret f. Kr. og utover ble også andre gjenstander gitt til helligdommene. Disse består av smykker, gjerne i form av nåler eller fibulae, eller av figuriner av leire eller bronse. Ved å studere dette materialet kan man også tolke hva slags funksjon guddommen hadde, eller hva donoren ønsket tilbake fra guddommen. Smykker er ofte tolket som gaver gitt av kvinner som sto ovenfor en forandring, enten klare til å forlate barndommen til fordel for livet som gift, eller i spesielle hendelser i livet, som for eksempel fødsel eller fruktbarhet. Majoriteten smykker dedikert til guddommer er funnet i helligdommer som tilhørte kvinnelige guddommer, og de få funnet i mannlige guders helligdommer, er så få at de knapt kan regnes med i det store bildet. Drastiske endringer oppsto under det 8. århundret f. Kr. Nye og dyrere gaver blir fra nå av gitt som votivgaver, og indikerer at en ny gruppe mennesker, nærmere bestemt aristokratiet, ønsket å markere sin rikdom og makt. Denne økningen i form av rikere gaver samtidig med at mindre prestisjefullt materiale ble gitt som gravgods for de avdøde. Spesielt bronse trefotene gjenspeiler endringene som skjer på denne tiden. Disse har spesielt innflytelse av de homerske diktene som trolig ble skrevet ned i det 8. århundret, blir en slags standard for den nye klassen av aristokrater. Det 8. århundret kan derfor tolkes som en rennesanse i Mykensk tankegang og ideer. De storslåtte bronsealdergravene blir tilbedt som om en av heltene fra de homerske diktene skulle være gravlagt der. Denne bølgen av respekt for forfedrene og deres kultur er også gjenspeilet i votivmaterialet. Mykensk ikonografi som dobbeltøksen og granateplet er spesielt synlig i helligdommen i Tegea, og bidrar til diskusjonen om disse gjenstandene henviser til en mykensk kultur som aldri helt forsvant.