På bortebane - en kulturvitenskapelig analyse av norsk mediedekning av OL i Beijing og fotball-VM i Sør-Afrika

Abstract

Ikke-vestlige land blir stadig synligere på det internasjonale sportsfeltet. Ikke minst er dette tydelig med tanke på at store sportsarrangementer stadig oftere avholdes i ikke-vestlige land. Dette har, kan det argumenteres for, ført til en intensivering av identitets- og kapitallogikken sportsfeltet styres etter. Internasjonale sportsorganisasjoner og lokale myndigheter hevder at vertskapsland og -byer er tjent med å arrangere store sportsarrangementer, både i økonomisk forstand og med hensyn til at de er folkelige feiringer. Andre aktørgrupper er derimot ikke like optimistiske. Sportslige mega events har sjelden vist seg å være økonomiske overskuddsprosjekter for vertskapsland og -byer tidligere. Og hva verre er: i skyggen av sportslige mega events, foregår ofte brudd på menneskerettighetene. Media spiller rollen som både den fjerde statsmakt og som talerør for de ulike aktørgruppene som tar del i disse debattene. Oppgaven tar derfor sikte på å undersøke massemedierte framstillinger av forskjellige aktørers ambisjoner om å bruke OL i Beijing (2008) og fotball-VM i Sør-Afrika (2010) til sosiopolitiske formål. Med Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse som et metodologisk bakteppe, legges hovedvekten på hvordan politiske, økonomiske og kulturelle aspekter ved disse arrangementene presenteres i fire norske aviser. Oppgaven forsøker også å skissere en kulturhistorisk framstilling av det moderne sportsfeltet, for å illustrere dynamikkene bak den spesifikke globaliseringsprosessen som kjennetegner sportsfeltet i dag, og som har ført til den sterke synligheten av ikke-vestlige land. Integrert i denne diskursen finnes eksplisitte artikulasjoner av både nasjonalisme og nyliberalisme, som promoterer en transnasjonal, privateid økonomisk sektor. Denne tosidigheten kan representere en utfordring for media, ettersom det tilslører noen av praksisene som konstituerer sportsfeltet.

Non-Western countries are becoming increasingly visible in the field of international sport. This is obvious not least when considering the allocation of major sporting events in the most recent past and in the years to come. This has, arguably, led to an intensified struggle" between the logics of identity and commercialism, both frequently associated with the field of sport. Whilst international sporting bodies and local governments claim that the sporting events will benefit host cities and countries both economically and in terms of being popular celebrations, other agents are not so optimistic. Sporting events have, in the past, rarely proven to be economic boosts for host cities and countries. And what's worse: In the shadows of major sporting events, human rights violations are often taking place. The media plays the role as both the public's eye, and as mediator between the different agents taking part in the public debates on these issues. The thesis thus examines various media accounts of different agent's ambitions of using the Beijing Olympics (2008) and the football World Cup in South Africa (2010) for sociopolitical purposes. Using Norman Faircloughs critical discourse analysis as a methodological backdrop, the emphasis is on how political, economic and cultural aspects of these events are presented in four Norwegian newspapers. The thesis also attempts to sketch out a brief history of the modern field of sport, in order to illustrate the dynamics behind the specific globalization process characterizing the field of sport today, which has led to the increased visibility of non-Western countries. Integral in this discourse is explicit articulations of both nationalism and neoliberalism, promoting a transnational private business sector. This dual character may represent a challenge for the media, as it blurs some of the practices constituting the field of sport.