| dc.description.abstract | En stor del av verdens hydrokarbonreserver finnes i karbonater. Karbonatreservoarer er komplekse fordi reservoarbergarten ofte er sprø og sprekker lett. Mineralsammensetningen av karbonater gjør poreoverflaten mer tilbøyelig til å bli oljefuktet sammenlignet med for eksempel mer konsoliderte sandreservoarer. Karbonatreservoarer er vanligvis nøytralfuktet eller på oljefuktet side. Dette forhindrer vanninjeksjon fra å være en effektiv metode for økt oljeutvinning, særlig i oppsprukne reservoarer, der vann fortrinnsvis vil innvadere sprekknettverket. En viktig mekanisme for økt oljeutvinning ved vanninjeksjon i oppsprukne vannfuktet bergart er spontanimbibisjon. Potensialet for spontanimbibisjon er lavere for systemer med lav vannfukt. Derfor kan oljeutvinningen økes om en klarer å forandre fukten mot mer vannfuktede forhold. Nylig har Professor Austad ved Universitet i Stavanger foreslått en ny metode for reversering av fukt mot mer vannfuktet tilstand. Metoden fokuserer på kjemien av injeksjonsvannet; ved å tilsette høye konsentrasjoner av sulfat i injeksjonsvannet er det vist fuktendring for Stevns kalk. I tillegg til testing av sulfat, er også andre ioner viktige i de kjemiske reaksjonene mellom olje, vann og mineraler. Hovedtema i denne masteroppgaven er bruk av sulfat, kalsium og magnesium i syntetisk sjøvann for økt oljeutvinning. Formålet med oppgaven er å undersøke om denne metoden øker oljeutvinningen ved å endre fuktpreferansen og dermed øker potensialet for spontanimbibisjon. To forskjellige karbonattyper er benyttet - Stevns og Portland kalk. Imbibisjonsforsøkene er utført ved 130˚ C. I alt 40 kjerner ble kuttet, tørket og mettet med to ulike metningsvann; kalksteins- og Ekofiskvann. Porøsitet og permeabilitet for alle kjernene ble målt. 33 kjerner ble eldet under 80˚C i fire dager, før kjernene ble satt til høytemperaturimbibisjon. Kjernene som ikke ble eldet ble brukt som referansekjerner. Kjernene ble utsatt for mange flømninger. Før elding ble flømningene gjennomført for å klargjøre kjernene for kjerneanalyse, mens flømningene etter elding og høytemperaturimbibisjon ble gjort for å måle Amott vannindeks. Endring av vannkjemi ved tilsetning av sulfat har i tidligere arbeid resultert i en økning av oljeutvinning ved høye temperaturer for Stevns kalk. Observasjoner i denne oppgaven tilsier at virkningen av sulfat er avhengig av fukten og at virkningen av ionet på fuktendringen viser seg klarere ved Amott vannindeks mellom Iw= 0,14-0,19 (målt ved romtemperatur) enn ved høyere fukttilstander. Forskjellen mellom tester med og uten sulfat er lavere ved en vannindeks på rundt Iw= 0,25. Seks sterkt vannfuktede kjerner ble brukt som referanseprøve. Kjernene med og uten tilsatt sulfat hadde samme startvannmetning på om lag Swi= 0,35 før imbibisjon. Referansekjernene med og uten tilsatt sulfat i imbibisjonsvannet hadde en utvinning mellom 33-50 % av OIP (med sulfat) og 44,6-51 % av OIP (uten sulfat). Dette bekrefter antagelsen om at ingen tydelig effekt var ventet der systemet allerede er sterkt vannfuktet. Samme test ble utført på åtte Stevns nøytralfuktete kjerner (eldede), for å sammenlikne virkning av sulfat som funksjon av fukt. Halvparten av kjernene som var bruk til å teste effekten av sulfat i imbibisjonsvannet, ga merkbare resultater i utvinningen under høytemperaturimbibisjon. Kjernene med sulfat i imbibisjonsvannet hadde en utvinning på ca 43 % av OIP,... | en_US |
