Kollektivt eller individuelt salg av TV-rettighetene for norsk Tippeliga

Abstract

I denne oppgaven har jeg foretatt en teoretisk rammefremstilling av det norske TV-markedet, med fokus på direkteoverføring av sportsarrangementer. Med utgangspunkt i den aktuelle rammefremstillingen, vil jeg gjennom en velferdsøkonomisk og konkurransepolitisk analyse vurdere kollektivt og individuelt salg av TV-rettigheter for norsk Tippeliga. Jeg vil først gi en grundig gjennomgang av historikken og bakgrunnen for det spesielle godet som sport på TV er. Den velferdsøkonomiske analysen benytter seg av to modeller, fra henholdsvis Falconieri, Palomino og Sákovics (2004) og Késenne (2008). Begge tar hensyn til hvor spesielt sport på TV, som økonomisk produkt, er. Disse modellene finner ikke at en av salgsorganiseringene er klart dominerende. Men at dette er et interessant resultat i seg selv, da det ikke er solide økonomiske argumenter for det tradisjonelle kollektive salget av TV-rettighetene i europeiske sportsligaer. I den konkurransepolitiske gjennomgangen av salgssystemet i oppgaven finner jeg ingen grunner til at det kollektive salget av TV-rettigheter ikke skal kunne klassifiseres som et prissettende kartell. Dette fordi det ikke er økonomiske gevinster for andre enn rettighetsinnehaverne ved å selge rettighetene på denne måten. Det er da etter min mening at det kollektive salget av TV-rettigheter fra den norske Tippeligaen burde forbys og erstattes av en løsning hvor klubbene kan selge rettighetene sine individuelt.