| dc.description.abstract | SammendragSykefraværet er et omdiskutert tema innen forskning og politikk, men også innen samfunnet generelt. Bergen kommune ligger høyt på fraværsstatistikken og har prøvd forskjellige virkemidler for å redusere dette.Denne oppgaven setter fokus på nettopp sykefraværet i Bergen kommune, og er snevret inn mot de kommunale barnehagene i Bergen. Prosjektet er basert på intervjuer med åtte forskjellige pedagogiske ledere i åtte barnehager som er valgt ut på bakgrunn av barnehagens størrelse og plassering på fraværsstatistikken. I tillegg ligger egne observasjoner til grunn. Fokus i oppgaven er informantenes opplevelser og vurderinger av sykefraværet i barnehagene, samt at det er lagt opp til en komparativ undersøkelse mellom store og små barnehager, og barnehager med høyt og lavt fravær.Hverdagen i en barnehage oppleves i følge informantene som svært hektisk med mange oppgaver og rutiner som må følges. Barnehagen er et typisk kvinnedominert omsorgsyrke hvor det organiseres og ordnes opp uten at noen "på utsiden" ser hvordan det egentlig er. Fraværet er den beste indikasjonen på dette i følge informantene.Det som trigger samtlige av informantene er at barnehagen oppleves som en arbeidsplass der "hvem som helst" kan jobbe, og at de derfor opplever mye forskjellig arbeidskraft. Å ta inn vikarer er ofte et spørsmål om man skal orke eller ikke, fordi man risikerer at vikaren blir et ekstra barn.Alle informantene rapporterer om større krav, kombinert med flere barn med spesielle behov og mange minoritetsbarn, som igjen fører til mengder av papirarbeid. De opplever et overveldende skjemavelde og dokumentasjonskrav, som gjør at de føler stillingen er mer og mer administrativ.I den komparative undersøkelsen er det egne observasjoner som er lagt til grunn for det fysiske arbeidsmiljøet. I den grad man kan si noe ut i fra de få enhetene som har vært med i studien, kan det sees en sammenheng mellom det at de flotteste, lyseste og mest innbydende barnehagene, er de barnehagene med lavest fravær. For det psykososiale arbeidsmiljøet ser det ut til at det å ha en større personalgruppe, gir et bedre miljø når man har flere å spille på.Barnehagene er IA-bedrifter, men det ser ikke ut til å ha særlig effekt på fraværet. I tillegg er barnehagene med i Nærværsprosjektet til Bergen kommune. De fleste informantene er enige om at dette prosjektet har de ikke sett mye til, og sees heller på som en ressurssluker for barnehagen.Konsekvensene for fraværet er i følge informantene at barna nærmest daglig opplever et innskrenket pedagogisk tilbud, og det er ofte voksne fra andre avdelinger som må trø til når det faste personalet er syke. Dermed mister barna tryggheten om at det alltid er kjente voksne som tar i mot de om morgningen. Konsekvensene for de ansatte er at de er inne i en evig runddans, der man sliter seg ut på grunn av det høye sykefraværet, og når noen er tilbake igjen, så tillater andre seg å bli hjemme. Pedagogene sier de mister motivasjon på grunn av planer som hele tiden blir avlyst når de mangler voksne for å gjennomføre.Hovedkonklusjonen min er at tatt yrket og rammene i betraktning, vil jeg påstå at fraværet ikke er høyt. Jeg opplever at informantene forteller på måter som gjør at det ikke er akseptert å være borte for "ingenting" fordi man er så avhengig av hverandre, og jeg vil derfor si at det ikke står på moral eller holdninger. Det er heller en konsekvens av et yrke satt sammen av... | en_US |
