Langtidsoppfølging av pasienter med Oral Lichen Planus - en retrospektiv studie

Abstract

The aim of this study was to evaluate progression of clinical appearance and symptoms in patients diagnosed with oral lichen planus (OLP), and observe if any malign transformation occurred. The study was retrospective and based on case records of 111 patients with histopathologic diagnosis lichen planus, lichen planus likely or lichenoid inflammation. The follow-up period ranged from 2 to 23.9 years with 9.5 years as mean. The mean age of the patients was 54 years, the youngest was 15 years, and the oldest 78 years. There were a few more women (58.6%) than men (41.4%) in the study. The various types of OLP were ranked according to severity, with erosive and atrophic as the most severe and reticular as the least severe. The atrophic type was most frequent (41.5%) and the most common localization was buccal mucosa (33.3 %). There was no clear association between development of OLP and health, use of medications or Candida infection. Most patients (73.9%) received treatment, and the combination of topical corticosteroids combined with some other treatment was the most frequent alternative (53.7 %). The study showed a significant 35% reduction of symptoms. In the overall assessment of the progression of OLP 64.9 % showed an improved condition, 23.4 % no change, while 11.7 % showed a deterioration of the condition. No malignant transformation of OLP lesions was found.

Målet med denne studien var å se på sykdomsutviklingen hos pasienter med diagnosen oral lichen planus (OLP) over en lengre periode og om det forekom malign utvikling av sykdommen. Studien var retrospektiv og baserte seg på journaler til 111 pasienter med histologisk diagnose oral lichen planus, lichen planus sannsynlig eller lichenoid betennelse. Observasjonstiden på pasientene varierte fra 2 til 23,9 år med 9,5 år som gjennomsnittlig observasjonstid. Gjennomsnittlig alder ved sykdomsutbrudd var 54 år, den yngste var 15 år og den eldste 78 år. Det var litt flere kvinner (58,6 %) enn menn (41,4 %) i studien. De ulike typene av OLP ble rangert etter alvorlighetsgrad med erosiv og atrofisk som de mest alvorlige og retikulær som den minst alvorlige. Den atrofiske formen ble registrert hyppigst (41,5 %) og vanligste lokalisasjon av lesjonene var buccal mucosa (33,3 %). Det var ingen tydelig sammenheng mellom sykdomsutviklingen av OLP og pasientenes helse, medikamentbruk eller candidainfeksjon. De fleste pasientene (73,9 %) fikk en eller annen form for behandling, og kombinasjonen av lokal steroidsalve samt annen behandling var det hyppigste alternativet (53,7 %). Studien viste en signifikant reduksjon av subjektive symptomer; 35 % færre pasienter hadde symptomer ved siste konsultasjon sammenlignet med første. Ved totalvurdering av sykdomsutviklingen ble 64,9 % vurdert til å ha en forbedret tilstand, 23,4 % en uforandret tilstand, mens 11,7 % hadde en forverring av tilstanden. Ingen malign utvikling av OLP lesjoner ble observert.