| dc.description.abstract | Oppgaven tar utgangspunkt i følgende tematikk: Hvilken plass har oppvekststeder i menneskers konstruksjon av egen biografi i dagens samfunn? Den teoretiske posisjoneringen tar her utgangspunkt i om hvor vidt spesifikke steder har spesifikke meninger, eller om man kan hevde at individualisering og globalisering har gjort steder til en bruksgjenstand for å skape seg selv. Oppgaven er skrevet basert på kvalitative intervju av personer som har fullført en høyere utdanning, det vil si minimum treårig høyskole eller universitet. Det spesifikke caset er småbyen Molde på Nordvestlandet. Med bakgrunn i dette undersøker jeg følgende tre problemstillinger: 1: Hvilket bilde danner informantene av Molde by og moldenseren? 2: Hvilken plassering får Molde i de ulike informantenes egen identitetskonstruksjon? 3: På hvilken måte har byen Molde vært med på å danne tilhørighet for den enkelte, og hvordan formidles denne tilhørigheten? Det teoretiske utgangspunktet tar for seg menneskers konstruksjon av steder. Konstruerte oppfatninger kalles representasjoner og er ofte sammenfallende blant mennesker med lik sosial posisjon. Disse kan fortelle oss noe om hva som er det ledende synet på stedet som studeres. Videre går jeg inn på konstruksjon av identitet. Her tar jeg utgangspunkt i at våre identiteter formes av de som er rundt oss. En stor del av hvem vi er, baserer seg også på hvilke sosiale grupper vi definerer oss selv og defineres å tilhøre. I tillegg redegjør jeg også for hvordan identiteten er et individuelt prosjekt, basert på å skape en fast personlighet i et flytende samfunn. Jeg tar utgangspunkt i 10 kvalitative intervju. 6 av disse er personer som har flyttet tilbake til Molde etter endt utdanning og 4 er personer som har blitt igjen ute. Utvalget er strategisk og baserer seg på følgende kriterier: Personer som har flyttet ut for å ta høyere utdanning. Dette både fordi de da har vært utenbys og slik sett i større grad har reflektert over forholdet til eget hjemsted. Men også fordi denne gruppen ofte er den som oppfattes som den mest mobile og dermed er den som i størst mulig grad kunne ventes å ha en oppfatning av steder som bruksgjenstander heller enn som spesifikke meningsbærere. Analysedelen er delt opp i to kapitler. Det første tar for seg hvilke felles representasjoner informantene trekker på når de beskriver byen. Slike sett vil dette kapittelet kunne si oss noe om hva som er den mulige dominerende oppfatningen av byen blant moldensere som er høyt utdannede. Kapittelet tar også for seg hvordan moldenseren beskrives, og hvordan informantene føler en fremmedgjøring fra byen. Det neste kapittelet tar for seg Molde i forhold til egen identitet og informantenes tilknytning til stedet. Identitetsdeles ser nærmere på hvilke positive og negative aspekter informantene trekker frem ved byen. Delen omhandler også hvordan oppfatning av sted forandrer seg i forhold til livsløp og egne verdier. Tilknytingen omhandler informantenes følelser for byen. Her ser jeg nærmere på hvorfor byen eventuelt har en spesifikk posisjon i informantenes liv, og hvilke konkrete aspekter de benytter seg av for å formidle tilknytning til Molde. | en_US |
