| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har følgende hovedproblemstilling: I hvilken grad gikk Forbundsrepublikken Tyskland fra utlendingspolitikk til innvandringspolitikk i perioden 1975-1980? Fra 1955 rekrutterte Vest-Tyskland millioner av utenlandske arbeidsmigranter for å dekke behovet for arbeidskraft og opprettholde den økonomiske veksten i årene 1950-1973. Opprinnelig var dette tenkt som en midlertidig ordning, men rekrutteringen skulle etter hvert resultere i de facto innvandring for flere millioner av arbeidsmigranter og deres familier. Selv om arbeidsmigranter ikke ble rekruttert etter 1973 økte antallet utlendinger bosatt i Forbundsrepublikken som følge av familiegjenforening. Den klassiske arbeidsmarkedsrettede utlendingspolitikken fungerte ikke lenger etter planen. I 1975 presenterte regjeringspartiet SPD en politikk overfor arbeidsmigrantene og deres familier som kan karakteriseres som en blanding av utlendingspolitikk og innvandringspolitikk. To år senere la opposisjonspartiet CDU fram sin politikk. Denne skilte seg ikke markant fra SPDs politikk, bortsett fra en mer restriktiv holdning til politisk inkorporering. I 1979 skapte Kühn-memorandumet fornyet diskusjon om politikken overfor arbeidsmigranter og deres familier. Kommisæren for utlendingssaker, Heinz Kühn, anbefalte en vidtrekkende og eksplisitt innvandringspolitikk. Dette forslaget ble kraftig kritisert av opposisjonspartiet CDU, og forbundsregjeringens beslutning på dette feltet i mars 1980 ble delvis som følge av dette, samt dårligere økonomiske tider og en gryende negativ integrasjon, redusert til en implisitt innvandringspolitikk på sparebluss. | en_US |
