La lucha del poder en tiempos de cambio. Un análisis del Comité pro Santa Cruz y su oposición al Gobierno central boliviano (2006- 2010)

Abstract

Denne avhandlingens primære mål er å analysere den opposisjonelle rollen borgerkomiteen Comité pro Santa Cruz (CPSC) spilte overfor president Evo Morales’ regjering i Bolivia mellom 2006 og 2010. CPSC har foreslått regional autonomi som blant annet har krevd mer desentralisering til fordel for regionene og større regional kontroll over naturressursene. CPSC er en sivilsamfunnsorganisasjon av korporativ karakter som siden den ble etablert i 1950 har vært dominert av de ledende økonomiske interessene i Santa Cruz. Etter en krise i det partipolitiske systemet i 2003 ble den politiske ledelsen tatt over av sosiale bevegelser i høylandet og borgerkomiteer i lavlandet - med CPSC i en ledende rolle. De sosiale bevegelsene konsoliderte seg i MAS (Movimiento al Socialismo) som tilslutt kom til regjeringsmakt. Selv om CPSC erklærer seg apolitiske, var denne institusjonen likevel et ideelt instrument for politisk opposisjon overfor Morales regjeringen fordi den av sivilsamfunnet i Santa Cruz ble sett på som en aktør som representerte fylkets interesser. Et viktig spørsmål i oppgaven har vært å gjøre rede for hvordan CPSC har lykkes oppnå denne rollen som representant for Santa Cruz’ interesser. For å forstå CPSC sin opposisjonsrolle overfor Morales-regjeringen er det nødvendig å presentere historien om CPSC parallelt med den generelle utviklingen i Bolivia siden femtitallet. Jeg konkluderer med at CPSC konsoliderte makt og en politisk tilstedeværelse spesielt under militære regjeringer og i perioder hvor de tradisjonelle politiske partiene ikke hadde organisatorisk kapasitet, og hvor den eneste muligheten for sosial organisering fra sivilsamfunnet skjedde i regi av CPSC. I perioder med større grad av demokrati ble denne innflytelsen betydelig redusert fordi de politiske partiene overtar plassen til det sivile samfunnet. Jo mer demokratiet ble konsolidert, desto vanskeligere ble det å påvirke for en aktør som CPSC - som da mistet grepet om organiseringen av det sivile samfunn. Derfor konkluderer jeg med at CPSC i dag spiller en marginal rolle i forhold til tidligere, og at institusjonens mulighet til å påvirke politikken på nasjonalt plan er nærmest ikke-eksisterende, blant annet på grunn av et sterkere demokrati.