| dc.description.abstract | Oppgaven handler om småbarnsmødres holdninger og praksis knyttet til moderskap og likestilling. Problemstillingen dreier seg om hvordan unge mødre med ulik utdanningsbakgrunn tenker om moderskap, kjønn og likestilling, og om det har sammenheng med deres klassetilknytning. Mitt teoretiske utgangspunkt er Bourdieus klasseforståelse. Han har et kulturelt perspektiv på klasse, og mener sosial og kulturell kapital er like viktig for å forstå klasseskiller som økonomisk kapital. Perspektivet gir mulighet til å studere informantenes hverdagspraksis som en del av deres klassemessige habitus. Klasse handler ikke bare om kulturelle og materielle begrensninger, men også om at den kulturen vi lever i kan bli en viktig kilde til identifikasjon. Skeggs viser til at klasse oppleves som identitet, og internaliseres som subjektivitet. Hun mener klasse kommer til uttrykk gjennom en avstandstaken, disidentifikasjon. At vi tar avstand fra mennesker vi ikke ønsker å identifisere oss med. Lamont som også tar utgangspunkt i Bourdieus forståelse av klasse, mener vi trekker symbolske grenser, mot mennesker vi ikke identifiserer oss med. Når vi tar avstand fra en måte å være på, sier vi også noe om hvordan vi selv ønsker å fremstå. Disse ideene om grensedragning vil jeg bruke for å forstå hvordan mødre posisjonerer seg i forhold til andre. Hochschilds begreper om kjønnsideologi og kjønnsstrategi gir gode utgangspunkt for å diskutere forholdet mellom informantenes holdninger og praksis med hensyn til kjønn. Jeg var interessert i kvinnenes egne erfaringer og tanker og har derfor foretatt semistrukturerte intervjuer med ni informanter med ulik utdanningsbakgrunn, og sammenlignet gruppene. Informantene har alle en tilstedeværende barnefar som de deler omsorgsansvaret med. Åtte er samboende/gift, mens en er tidligere samboer, med delt ansvar i dag. Informantene kan deles i to grupper (har enten en mastergradsutdannelse eller mangler artium), og representerer slik ytterpunktene med tanke på utdanning. Det er lang tradisjon i sosiologien for å studere klasse med utgangspunkt i utdanningsnivå. Men en kategorisering på bakgrunn av bare en klassemarkør gir nødvendigvis et forenklet bilde av virkeligheten, og utdanning er ikke det samme som klasse. Funnene i oppgaven viser at det både er likheter og forskjeller mellom informantgruppene. Forskjellene kommer tydeligst frem gjennom hverdagslivets organisering, og det er til dels store forskjeller mellom informantgruppene når det kommer til utdanning og arbeidsliv. Informantene uten høyere utdannelse er mindre engasjert i sin jobb, og tilpasser jobben til familien. Informantene med høy utdannelse er veldig engasjert i sin jobb og opplever høy grad av selvrealisering gjennom jobben. Felles for informantene er at de alle forsøker å beskytte barna mot arbeidslivets krav. Informantene med høy utdannelse forteller at det er på grunn av deres fleksible jobbers natur, at de kan jobbe fullt og allikevel gi god barneomsorg. Forskjellene mellom informantgruppene var også tydelige når det kom til omsorgspraksis. Mens informantene uten høyere utdannelse sier de ønsker å skape trygge rammer for sine barn, ønsker informantene med høy utdannelse å sikre barnas utvikling på mange områder. Selvstendighet og fleksibilitet er viktige verdier for informantene med høyere utdannelse, mens trygghet og rutiner var viktigere for informantene uten høyere utdannelse. Begge informantgrupper betrakter barnehagen som en viktig sosialiseringsarena, men informantene uten høyere utdannelse er mer skeptiske til tiden barna bruker der. De ønsker gjerne at barna skal begynne i barnehage når de er litt eldre og gjerne på deltid. Jeg fant også at informantenes syn på barnehage har sammenheng med deres oppdragelsesverdier. Tilslutning til likestillingsidealer er også veldig ulikt i de to gruppene. Informantene uten høyere utdannelse er ikke opptatt av likestilling, fordi de mener det er ”naturlige” forskjeller mellom kjønnene, mens informantene med høy utdannelse betrakter et likestilt samliv som selvsagt, og mener likestilling også er viktig ideologisk. Hovedvekten av informantene uten høyere utdannelse har en tradisjonell kjønnsideologi, de ønsker å jobbe redusert og gjør mesteparten av husarbeidet selv. Det er et mer kjønnet foreldreskap enn hos informantene med høyere utdannelse hvor hovedvekten har en egalitær kjønnsideologi og ønsker at barnefaren skal være like aktiv som en selv. Min hovedkonklusjon er dermed at utdanningsbakgrunn hos mine informanter har betydning for holdninger og praksis i barneomsorg og likestillingstilslutning. Samtidig ser det også, i dette materialet, ut til at det ikke bare er utdanning som har betydning for hverdagslivets organisering. En av informantene med lav utdanning viste seg å i stor grad ha samme holdninger og praksis som de med høy utdannelse, og her hevder jeg at hennes bakgrunn og jobb hadde betydning. Denne oppgaven er basert på kvalitative intervjuer, og kan dermed ikke brukes til å si noe om arbeiderklassen og middelklassen generelt. Men jeg håper at den kan bidra til en dypere forståelse av forskjellene mellom arbeiderklassen og middelklassen med tanke på holdninger, verdier og praksis knyttet til moderskap og likestilling. | en_US |
