Dikotisk lytting og posttraumatisk stressforstyrrelse. Kan symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse ha betydning for undersøkelse av språklateralisering?

Abstract

The goal of this study was to shed light on a possible connection between PTSD symptoms and the performance on the dichotic listening task. The method concerned analyzing data from forty five refugees from former Yugoslavia, the middle-east, Sri Lanka and Chile, who had been exposed to actions of war, political violence in their home-country. All the participants were matched in addition to age, sex, ethnicity and exposal of trauma. This project is a part of a bigger project initialized by Pushpa Kanagaratnam and Arve Asbjørnsen (2006) which studied executive deficits in chronic PTSD related to political violence. The study concluded that Posttraumatic problems are related to automatic processing problems and impairment in executive memory. A dichotic listening task was also used in this study, as a tool of trying to understand if PTSD symptoms play a part in examination of lateralization of language. Refugees who arrive in Norway were often exposed to violent episodes during actions of war and political conflicts, and the possibilities for them to develop PTSD are therefore at a large scale. The characteristic symptoms of PTSD are a change in arousal, intrusive thoughts and avoidance, which might suggest memory and attentional deficits. There is no certainty in how PTSD will react to standard examination procedure concerning speech and language pathology, but this study will examine PTSD and how it impacts on the dichotic listening task. The dichotic listening task is a well used procedure to examine lateralization of language and auditory attention. The results of the dichotic listening task revealed a significant right ear advantage (REA) between the groups and the tasks. This means more correct syllables from the right ear than from the left. The participants who had developed PTSD had fewer rapports from left ear than the participants without PTSD (NPD). This might be in accordance with the increased REA in the PTSD group. The cause of this might be a reduced right hemispheric processing ability and thus the increased REA. This reduced processing ability might be a direct cause of emotional activating in right hemisphere. The analysis also shows lesser differences between NF and FA in the PTSD group than in the NPD group. This might indicate attentional deficits. In case they have an attentional deficit, we might assume that the symptom arousal" inflicts the brains' right hemisphere, and decreases its activity. If the participants have attentional deficits we also might assume the cause is a general break-down in the executive functions. This is in accordance with my hypotheses and thus giving me an answer to my main question, symptoms of PTSD might have significance for examination of lateralization of language. This paper also takes a closer look on its validity and on dichotic listening, whether it is a reliable and a valid method.

Dette prosjektet tar for seg dikotiske lytteprestasjoner av flyktninger med og uten Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), og skal se nærmere på om symptomer ved PTSD har betydning for å undersøke språklateralitet. Studien til Kanagaratnam og Asbjørnsen (2006) viste at symptomene ved PTSD er relatert til automatisk prosesseringsproblemer og vansker med eksekutive minnefunksjoner. Eksekutiv funksjonene er en fellesbetegnelse på de overordnede kognitive prosessene som regulerer, styrer og koordinerer aktiviteten. Disse er avhengig av spesifikke grunnleggende funksjoner som språk, hukommelse og oppmerksomhet, og har med hjernens kontroll og atferd å gjøre (Gjærum & Ellertsen, 2005). Dette delprosjektet skal se nærmere på om symptomer ved PTSD har betydning for undersøkelse av språklateralisering, og dikotisk lyttetest blir brukt som metode. Primærsymptomene ved PTSD er endring i arousal, intrusjoner og unngåelsesreaksjoner, og det er indikasjoner på at tilstanden i hjernen medfører endringer i hukommelse og oppmerksomhet. Flyktninger som kommer til Norge er hyppig eksponert for voldsomme hendelser i forbindelse med krig og politiske konflikter, og det er økt sannsynlighet for at de kan lide av PTSD etter disse opplevelsene. Det er uvisst hvordan PTSD vil virke inn på vanlige utredningsprosedyrer innen logopedi, og denne studien vil undersøke hvordan PTSD virker inn på prestasjonene ved den dikotiske lytteprøven, som er en vanlig prosedyre for å kartlegge språklateralisering og auditiv oppmerksomhet. Målet med studien var å belyse en eventuell sammenheng mellom posttraumatiske stressymptomer og prestasjoner på dikotisk lytteprøve. Metoden gikk ut på å analysere data fra førtifem flyktninger fra det tidligere Jugoslavia, midt - Østen, Sri Lanka og Chile som hadde vært utsatt for krig eller politisk vold i hjemlandet. Alle deltakerne ble matchet i forhold til alder, etnisitet, kjønn og traumeeksponering. Resultatene etter den dikotiske lytteprøven viste en signifikant høyre- øre fordel (REA) på tvers av gruppene og oppgavene. Deltakerne som hadde utviklet PTSD hadde færre rapporteringer fra venstre øre enn deltakerne som ikke hadde utviklet PTSD (NPD) etter tilsvarende traumeeksponering. Dette kan stå i samsvar med den økte REA til PTSD- gruppen. Årsaken til dette kan være en nedsatt høyrehemisfærisk prosesseringsevne og dermed et økt REA. Denne nedsatte prosesseringsevnen kan være en direkte årsak av en emosjonell aktivering i høyre hemisfære. Analysene viser også mindre forskjeller mellom de frie rapporteringsoppgavene og de rettede oppmerksomhetsoppgavene i PTSD- gruppen enn i NPD- gruppen. Dette kan tyde på oppmerksomhetsvansker. Oppgaven ser også på studiens interne og eksterne validitet, og om dikotisk lytting er en reliabel og valid metode? Dette prosjektet er en del av et større prosjekt som ble initiert av Pushpa Kanagaratnam og Arve Asbjørnsen.