"You're really just in a big bubble, with lots of stuff inside". En kvalitativ studie om internasjonalisering av høyere utdanning og utbyttet av utvekslingsopphold
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/4903Utgivelsesdato
2011-05-09Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Department of Sociology [445]
Sammendrag
Denne masteroppgaven omhandler internasjonalisering av høyere utdanning og mer spesifikt hvilket utbytte studenter får av å reise på utvekslingsopphold. Oppgaven tar for seg utveksling som en direkte effekt av internasjonalisering og har fokus på hvilket utbytte studentene har med hovedvekt på tre dimensjoner: kultur, språk og nettverk. Oppgavens problemstilling retter seg mot hvilke virkninger vi ser av internasjonaliseringen på mikronivå for slik å kunne illustrere hva som skjer på makronivå. Temaet for oppgaven er sosiologisk interessant å utforske da det er populært for norske studenter å utveksle til andre land, samtidig som det er stadig flere internasjonale studenter som reiser til Norge for å studere. Studien har fokus på de subjektive erfaringene og refleksjonene studentene gjør seg i forhold til oppholdet sitt i et annet land. Det teoretiske perspektivet som er tillagt analysen er først og fremst Berger og Luckmanns sosialkonstruktivistiske perspektiv (1966) som legger grunnlaget for å si noe om hvordan studentene konstruerer sin virkelighet som utvekslingsstudent. Dette gir et rammeverk for å kunne si noe om hvilken mening som tillegges livserfaringer. Kulturell og sosial kapital (Bourdieu, 1986) blir brukt for å si noe om hvilke investeringer studentene gjør under oppholdet i forhold til hvilke motiver universitetene har. Internasjonal mobilitet og erfaringene dette fører med seg utgjør menneskers kulturelle og sosiale kapital (Jonsson, 2003). Gjennom å se på studentenes erfaringer opp mot universitetenes rolle viser jeg hvordan mikro- og mesonivået er bundet sammen og har et dialektisk forhold. Denne studien viser at en stor andel av utvekslingsstudenter befinner seg i en utvekslingskultur, og blir delaktig i det jeg definerer som transnasjonale rom. Studien viser således at den nåværende modellen for utveksling blir utfordret av en ny modell; det tredje rommet. Utvekslingsopphold får dermed en ny dimensjon, som bygger på det transnasjonale heller enn det nasjonale. Kunnskapen og utbyttet studentene tilegner seg gjennom oppholdet viser seg dermed å være svært kompleks og mangfoldig, og studentene skaper slik "true transnational cultural competence" (Broady og Börjesson, 1997, i Jonsson, 2003: 117).