| dc.description.abstract | Vindkraft er et stort konflikttema i Norge, særlig i lokalsamfunn der det planlegges en utbygging. Utgangspunktet for denne oppgaven er argumentasjonen om at vindkraft vil ødelegge for reiselivsnæringen, samtidig som utbyggerne mener at vindkraft er positivt for turismen. Argumentene er gjerne lite basert i forskning, og litteraturen på feltet er begrenset. Forskningsfeltet preges av kvantitative undersøkelser av hva turistene mener om vindkraft. I denne oppgaven har jeg utført en komparativ case-studie av reiselivsnæringen i to nabokommuner i Midt-Norge. Smøla har Norges største vindpark, mens den planlagte utbyggingen i Frøya er lagt på is. Målet har vært å finne konsekvenser av vindkraftutbyggingen i Smøla gjennom en sammenligning med en nokså lik kommune uten en vindpark. Oppgaven bygger i hovedsak på en analyse av rundt tjue dybdeintervjuer med reiselivsaktører og andre interessante informanter i de to kommunene. Gjennom en sammenligning basert på teorier om mestring, sted, innovasjon og nettverk har jeg avdekket enkelte interessante funn. De negative konsekvensene for reiselivsnæringen i Smøla virker foreløpig å være ganske små. Få av reiselivsaktørene er særlig negative til vindkraftutbyggingen, og de som er negative oppgir ikke bedriftsøkonomiske årsaker. Potensielt kan imidlertid de negative konsekvensene bli større, gjennom for eksempel nye reiselivstrender. For Smølas del er det likevel trolig at de positive konsekvensene i overskuelig fremtid vil overgå de negative virkningene. Kommunens satsing på vindkraft og reiseliv har, sammen med de mange gjestene knyttet til vindparken, bidratt til en stor vekst i reiselivsnæringen de siste årene. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad utviklingen i Smøla kan generaliseres. | en_US |
