| dc.description.abstract | Når kemnerombudet opptrådte i Norge for første gang er uvisst, men litteraturen viser at kemneren var en integrert del av de borgerlig styrte byene fra starten av 1600-tallet. En egen lov ble skrevet for kemneren i 1619, og kemneren var etter dette en fast del av bystyringen. Den gang skulle kemneren velges blant borgerskapet, og tjenestetiden var på ett år. Gjennom 1700-tallet ble de sparsommelige lovtekstene supplert med flere og utfyllende regler for kemnervirket. Fastere rammer og større likhet mellom byene var muligens et behov fra en sentralmakt som ønsket kontroll på alle offentlige inntekter i landet. Hver kemner skulle holde regnskap og kasse for hver sin skatt. På 1700-tallet ble kemnerforretningene tydeligvis diskutert, og magistraten foreslo i 1775 å samle skattene under en ansatt kemner istedenfor å dele skattene opp mellom valgte borgere. En ansatt kemner hadde man i Trondheim fra 1740, og en slik organisering var muligens mer oversiktlig og kontrollerbar enn forskjellige kemnere for hver kasse. Forslag om å ansette en fast kemner kom også ved innføringen av vaktskatten i 1807, men begge gangene var borgerrepresentantene imot å samle skattene under en mann. Ombudet var forbeholdt byens borgere, og de fleste av innehaverne var kjøpmenn. Gjennom sin kontroll på mange ulike små verv og ombud hadde borgerne en viss makt over byens styre, til tross for at den daglige drift av byen var tillagt magistraten. Fra 1832 ble det ansatt en fast kemner i Bergen. Den ansatte kemner ble en fastere og bedre organisert skattinnkrever enn sine valgte forgjengere. I tiden like etter ansettelsen var det få forandringer utenom et fastere kontorhold og samling av de forskjellige skattene i en kasse og regnskap. Stadige forandringer kom i form av nye skattelover og pålegg om endringer i kemnervirket. Den unge nasjonen Norge vokste frem på sentralt plan, og det lokaladministrative fulgte i de demokratiske fotspor i 1837 med Formannskapslovene. Perioden mot slutten av 1800-tallet var preget av en stadig sterkere stat med fastere grep om styringen sentralt og lokalt. Kemnerens stadig mindre personavhengige virke flyttes fra borgernes grep til staten, samtidig som borgerne muligens endret syn på seg selv fra borger i byen til borger i Norge. En homogenisering mot et nasjonalt byråkrati preger perioden på slutten av 1800-tallet. | en_US |
