Veien til væren : En eksistensiell vandring gjennom Heideggers værenstenkning

Abstract

Til grunn for hele Martin Heideggers filosofiske virke ligger hans spørren etter væren. Slik Heidegger av mange regnes som en av de viktigste tenkere i det tjuende århundres kontinentalfilosofi, er dette først og fremst i lys av hans fundamentalontologiske prosjekt på 1920-tallet; dvs. den såkalte tidlige Heidegger. Rundt overgangen fra 1920- til 1930-tallet tar Heideggers tenkning en vending. I en tiltagende grad forstår Heidegger all tradisjonell filosofi, det være seg både ontologi og fenomenologi, som en metafysisk tenkning der i stede for å forklare, snarere tildekker opprinnelsen for menneskets tilværelse, dvs. det værendes væren. Gjennom en omfattende akademisk produksjon, fra begynnelsen av 1930-tallet til slutten av 1960-tallet, utgjør Heideggers virke et forsøk på å tenke væren utenfor metafysikkens forståelse. Heidegger motsetter seg således en bestemmelse av sitt eget virke som filosofi, han bedriver snarere en værenstenkning. Denne værenstenkning utgjør den såkalte sene Heidegger. Nærværende masteroppgave er et forsøk på å avdekke og redegjøre for den sene Heideggers gåtefulle tenkning; den skal forsøke å avdekke hva Heidegger forstår med væren. Metoden for denne oppgave kaller vi for en vandring gjennom Heideggers værenstenkning. Utgangspunktet for denne veien er imidlertid den tidlige Heideggers hovedverk, Væren og tid. Vi skal argumentere for at en ansats til den sene Heideggers værenstenkning faktisk foreligger ved selve grunnlaget for den tidlige Heideggers fundamentalontologi. Slik vi dermed tillegger en klar kontinuitet til hele Heideggers virke, skal vi således begynne vår vei til væren, gjennom fundamentalontologiens omvei, for således å legge et metafysisk rammeverk, hvorfra vi derpå vil settes i stand til å overvinne metafysikken, ved innlatelsen i den sene Heideggers værenstenkning.

THE WAY TO BEING - An existential journey through Heidegger's thinking on Being - The philosophical work of Martin Heidegger consists essentially of the questioning and thinking on Being. As Heidegger is regarded by many as one of the most important continental philosophers of the 20th century, this is first and foremost in light of his project of fundamental ontology in the 1920's; the so called early Heidegger. Sometime around the beginning of the 1930's Heidegger's thinking takes a turn. To an increasing extent Heidegger understands all traditional philosophy, such as both ontology and phenomenology, as a metaphysical thinking, that, rather than explains, in fact conceals the origin of the human existence, i.e. the Being of beings. Through an extensive academic production, spanning from the early 1930's to the late 1960s', Heidegger's work consists in the attempt to disclose Being beyond the realm of metaphysics. This radical project results in a thinking that in most ways transgress what we normally understand as philosophy. Heidegger himself gradually opposes the notion that his thinking can be regarded as philosophizing; it is rather a thinking on being. This thinking constitutes the so called later Heidegger. The following thesis tries to unveil, and give an account for, the enigmatic thinking of the later Heidegger; it tries to disclose what Heidegger understands by Being. The method of this thesis we call a journey through Heidegger's thinking on Being. The starting point of this journey is however the main work of the early Heidegger, Being and Time. We will argue that the rudiment of the later Heidegger's thought, in fact can be seen already in the grounds of Heidegger's early fundamental ontology. Ascribing a clear continuity to the whole of Heidegger's thought, starting our journey towards Being itself, through the detour of the fundamental ontology, we will make use of the early Heidegger as a metaphysical framework, better enabling us for the subsequent transgression of metaphysics into the thinking on Being within the later Heidegger.