Pastoral Nomads on the Syrian steppe in the early bronze Age : a study of burial monuments in the hinterland of Palmyra

Abstract

The hypothesis for this thesis is that the numerous cairns that were surveyed in the hinterland of Palmyra in 2009 can be connected to a pastoral nomadic population on the Syrian Steppe in the Early Bronze Age (EBA). This hypothesis is based on the large numbers of cairns and the fact that there are few signs of permanent settlements. It is also based on comparison to similar areas in the region where a shift from urban central economies to more rural pastoral economies is evident in EBA. Because of the similarities, both in landscape and material, a similar development must also be considered for the research area of this thesis. Special attention will therefore be given to EBA and more precisely the second half of the third millennium BCE.

I det tredje millennium BCE skjedde det store sosioøkonomiske forandringer i Midtøsten. Millenniet var vitne til både urbaniseringsprosesser og tilbakegang av disse prosessene. En tydelig overgang fra urban økonomi til mer spredt, blandet økonomi tok sted. Levanten har blitt studert med henblikk til denne perioden over mange tiår, mens den Syriske Steppen som grenser til Levanten ikke har blitt studert i like stor grad. Denne masteroppgaven tar for seg et området utenfor Palmyra i Syria, et forskningsområdet under prosjektet "Palmyrena - City, Hinterland and Caravan Trade between Occident and Orient". I dette området har det blitt registrert over 150 gravrøyser langs landskapets wadier og fjellområder. Disse gravrøysene blir presentert i denne oppgaven. Videre forsøker denne oppgaven å plassere disse røysene i et kronologisk rammeverk ved å sette dem i kontekst med nærliggende områder og materiale. Rammeverket for studiet er tidlig bronsealder, nærmere bestemt det tredje millennium f.Kr. Ved å belyse gravrøysene og lignende materiale i den utvidede regionen fra tidlig bronsealder, vil oppgaven også kommentere den sosioøkonomiske utviklingen i området og rollen pastoral nomadiske grupper har hatt i denne utviklingen. Gravrøysene er territorielle markører i et økende politisk landskap og fra gravrøysene og deres plassering i landskapet kan det også dras slutninger om den sosiale og politiske organiseringen av de pastoral nomadiske samfunn, som framstår som en sterk og godt administrert gruppe. I de analytiske og konkluderende kapitlene av oppgaven blir det tegnet et bilde av en region i stadig forandring og utvikling, der pastorale nomader innehar en rolle innenfor alle tidsepoker. Det pekes på at nedgang av urbanisering og økning av pastoral nomadisk aktivitet ikke nødvendigvis indikerer at de to ulike økonomiske og sosiale systemer kun vokser på bekostning av hverandre. Både teori og empiri viser et gjensidig avhengighet mellom gruppene i området. Det legges også vekt på at den pastoral nomadiske aktiviteten vi ser i forskningsområdet ikke kan indikere et svakt samfunn i krise, men heller en voksende økonomi. De teoretiske perspektivene oppgaven bygger på er et variert grunnlag av teori rundt mobile grupper, tidlig konsolidering av makt over landskap og teorier rundt kollaps og sykluser. Det metodiske grunnlaget er fire ukers overflateregistrering i området i 2009 der GPS ble brukt for å registrere nøyaktig distribusjon. Analogi til nærliggende områder har vært et viktig metodisk verktøy for å kunne sette gravrøysene inn i en større sammenheng.