Kjeveortopedisk indusert ekstern apikal rotresorpsjon - grunnleggende og kliniske aspekter

Abstract

Part 1: In spite of a lot of research on orthodontically induced external apical root resorption (OIEARR), much is still unknown about the resorption process. There is still uncertainty regarding the regulating factors involved in the resorption process and why only a small group of the patients experience severe OIEARR. There is however little doubt that the odontoclast has a central role in the resorption process. Studies have indicated that odontoclasts function a lot like osteoclasts and are regulated similarly. This simplifies the work of charting regulating substances, but much is still unknown in this field as well. Recently there has been conducted a lot of research on pharmacological agents that may increase root resistance to resorptions, aid in the reparatory process or regulate the cellular processes in the resorption process. At the moment pharmacological agents to counter OIEARR are not commonly used in orthodontic practices. This is partly due to contradictory research reports, potential side effects and the fact that clinicians at the time being are not able to identify patients with a risk of developing severe OIEARR. Abstract Part 2: The prevalence and severity of orthodontically induced external apical root resorption (OIEARR) are controlled by many factors. Recent research has shown that genetics contribute to at least 50 % of the variation in prevalence. Asians are less affected by OIEARR than Caucasians and Latinos. Aspects like anatomical differences, tooth position, distance of tooth movement, use of force, extractions, age and medical conditions have also been studied. The commonality for these factors is that none of them can be used as an exact indication of neither degree nor prevalence of root resorption. Most of the factors controlling the prevalence of OIEARR are still unknown or uncertain. Comparisons of various treatment techniques have not shown any technique to be superior in reducing OIEARR. A two phase treatment alternative is however a promising strategy that seems to reduce incisor resorption, though at the cost of a prolonged treatment. It is important to conduct thorough examinations and controls of all patients undergoing orthodontic treatment. Periapical radiographs (PAs) is still the most important clinical tool for detecting and diagnosing root resorption. OPT-radiographs often give uncertain results and might lead to over and under diagnosing of OIEARR. CBCT shows higher sensitivity than both PAs and OPT, and measurements done with CBCT are at least as precise and reliable. CBCT is good at estimating root volume loss and is better at visualizing, root morphology, surface resorptions, and alterations in root length than PAs and OPT. Radiation exposure from a CBCT exam is equivalent to a full mouth PA exam. CBCT might thus become a valuable diagnostic tool in orthodontic practices. Micro CT has shown similar results as CBCT. MRI-scanning might give additional information about OIEARR, but the procedure is way too expensive to be used on a regular basis. MRI-scans are also prone to artifacts when scanning areas containing metal. Teeth with severe OIEARR, with good oral hygiene and a healthy periodontium, show good long term prognoses when left untreated. If a conservative treatment is chosen, it is recommended to retain mobile teeth. Endodontic treatment of teeth affected with OIEARR is not needed. Extractions are however some times necessary. Prosthetic treatment is often needed to regain function and esthetics after extractions, but in some cases the tooth loss is also possible to correct with orthodontic treatment or auto transplants.

Del 1: Til tross for mye forskning på rotresorpsjonsprosessen, er det fortsatt mye ved prosessen som er uklart. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til de ulike reguleringsfaktorene som påvirker resorpsjonsprosessen og hva årsaken til at en kun en liten gruppe pasienter opplever en alvorlig grad av EARR. At odontoklasten har en sentral rolle er det derimot liten tvil om i dag. Man har funnet at odontoklasten reguleres mye på samme måte som osteoklasten, og dette gjør arbeidet med kartlegging av reguleringsfaktorer lettere, men også på dette området er mye fortsatt ukjent. De senere år er det blitt forsket mye på farmaka som kan øke rotens resistans mot resorpsjoner, hjelpe på reparasjonsprosessen eller regulere de cellulære prosessene i en resorpsjonsprosess. Foreløpig er ingen legemidler i bruk i kjeveortopedisk behandling. Dette kommer delvis av motstridende forskningsrapporter, potensielle bivirkninger ved preparatene og det faktum at vi foreløpig ikke evner å identifisere pasienter med stor risiko for alvorlig EARR. Del 2: Prevalensen og alvorlighetsgraden av kjeveortopedisk indusert ekstern apikal rotresorpsjon (EARR) er kontollerte av mange faktorer. Nyere forskning har vist at genetikk bidrar med minst 50 % av variasjonen i prevalens. Asiater er mindre utsatt for EARR enn kaukasiske europeere og latinamerikanere. Anatomiske forskjeller, tannposisjon, tannforflytningslengde, kraftbruk, ekstraksjoner, alder og medisinske tilstander har også blitt studert, men ingen av disse faktorene kan brukes som en presis indikator for verken grad eller prevalens av rotresorpsjon. De fleste faktorene som kontrollerer prevalensen av rotresorpsjon er fremdeles ukjente eller usikre. Sammenligninger av ulike behandlingsstrategier viser at ingen kjeveortopediske teknikker gir mindre EARR enn andre. Et 2-fase-behandlingsalternativ har likevel vist lovende resultater, men fører til en tidsmessig lengre behandling. Det er viktig å utføre grundige undersøkelser og kontroller av alle pasienter under kjeveortopedisk behandling. Periapikale bilder (PA) er fortsatt det viktigste kliniske verktøyet for oppdagelse og diagnose av EARR. OPG-bilder gir ofte usikre resultater og kan føre til over eller underdiagnostisering av EARR. CBCT viser en høyere sensitivitet enn både PA og OPG og målinger gjort med CBCT er minst like presise og pålitelige. CBCT er et godt verktøy til å estimere tap av rotvolum og er bedre til å visualisere rotmorfologi, overflateresorpsjoner og endringer i rotleengde enn PA og OPG. Strålingsmengden fra en CBCT-undersøkelse kan tilsvare et vanlig helstatus-opptak. CBCT kan derfor bli et viktig fremtidig diagnostisk verktøy på kjeveortopediske klinikker. Micro CT har vist lignende resultater som CBCT. MR-scanning kan gi tilleggsinformasjon om EARR, men prosedyren er altfor dyr til å bli brukt regelmessig. Det oppstår ofte også artefakter når man skanner områder som inneholder metall. Tenner med alvorlig EARR, som har god periodontal helse, viser god langtidsprognose selv uten behandling. Dersom man velger en konservativ behandlingsmetodikk er det anbefalt å fiksere mobile tenner. Det er ikke nødvendig å endobehandle tenner med kjeveortopedisk indusert EARR. Ekstraksjoner er likevel noen ganger nødvendig. Pasienten trenger ofte protetisk behandling for å gjenvinne funksjon og estetikk etter en ekstraksjon, men i noen tilfeller er tanntapet også mulig å rette opp med kjeveortopediske løsninger.