Show simple item record

dc.contributor.authorMadsen, Mette Jørgensen
dc.contributor.authorLigtvor, Kari Johanne
dc.date.accessioned2011-10-27T06:42:48Z
dc.date.available2011-10-27T06:42:48Z
dc.date.issued2011-05-20eng
dc.date.submitted2011-05-20eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5144
dc.description.abstractBakgrunn og problemstilling: Siktemålet med oppgaven var å få kunnskap om tilsynsordningen, i barnelova § 43 tredje ledd (1981), fungerer i tråd med hensikten, sett i lys av de sakkyndiges anbefalinger og erfaringer fra bostedsforeldre og tilsynspersoner. Sakkyndige har fortalt om kjennskap til intensjonen, samt kriterier som ble lagt til grunn ved anbefalinger om tilsyn. Bostedsforeldre og tilsynspersoner fortalte om erfaringer med tilsynsordningen. Funnene blir drøftet opp mot juridisk og barnefaglig teori. Metode: Studien tar utgangspunkt i intervjuer med to bostedsforeldre, to tilsynspersoner og seks sakkyndige. Rekruttering av informantene gikk gjennom kontakt med advokatfirma, sakkyndige og kontakter ved Bufetat. I undersøkelsen har vi benyttet kvalitativ metode med seminstrukturerte intervjuer. Noen av intervjuene ble gjort sammen, mens noen gjorde vi hver for oss. Det ble brukt båndopptaker under alle intervjuene. Vi transkriberte fem intervjuer hver, men har lest alle. Analysen og kategoriseringen av materialet har tatt utgangspunkt i problemstillingen, og følgende funn ble fremtredende. Hovedfunn: De sakkyndige hadde liten kjennskap til intensjonen med tilsynsordningen og dens praktiske fungering. I deres argumentasjon for tilsyn var det barnets tålegrense mer enn barnets behov som stod sentralt. De sakkyndige fokuserte lite på vold og overgrep i sine vurderinger. Bostedsforeldrene opplevde at retten trakk deres argumentasjon i barnefordelingssaken i tvil. Til tross for dette fulgte de lojalt rettsavgjørelser som var gjort, selv om barna viste sterke reaksjoner før og etter samværene. De opplevde at tilsynspersonene brukte for lite tid til å bli kjent med barna. Tilsynspersonene kjente godt til intensjonen med tilsynsordningen. De opplevde ofte den informasjon de fikk fra retten som mangelfull. Tilsynspersonene karakteriserte ordningen som tidkrevende, utfordrende og til tider risikabel. Vi har møtt tre grupper som på ulikt vis bidrar til at voldsutsatte barn får samvær. At voldsutøver kan ta ansvar ved å gå i gang med behandling, nevnes ikke.en_US
dc.format.extent1627056 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleHvordan fungerer tilsyn under samvær etter barnelova § 43 tredje ledd, sett i lys av sakkyndiges forhåndsvurderinger og erfaringer fra bostedsforeldre og tilsynspersoner?eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng
dc.description.localcodeMABARN350
dc.description.localcodeMAPS-BARN
dc.subject.nus799999eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360eng
fs.subjectcodeMABARN350


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record