Ethnic Minorities in Central Europe: What predicts civic engagement and the feeling of being socially integrated?

Abstract

Introduction: This thesis investigated how demographic variables affected the social well-being amongst ethnic minorities in Central Europe, building on acculturation and social capital theory. Method: The sample consisted of 543 respondents from six different countries in Central Europe, all stating that they belonged to an ethnic minority group. Data was provided by the European Social Survey, round 3. Social well-being was measured as two different outcomes; feeling of being socially integrated and civic engagement. Binary and logistic regression was used to assess the predictive power of the demographic variables on the outcome variables. Results: Five of the demographic variables were found to be significantly associated with the feeling of being socially integrated. The strongest predictor was age, indicating that higher age predicts higher levels of feeling of being socially integrated. For the civic engagement model, only parents born in country' and urbanization' were found to be significantly associated with civic engagement. Discussion: The different measures of social well-being; feeling of being socially integrated and civic engagement, were predicted by different variables. The feeling of being socially integrated model gives support to earlier empirical findings, where income, age, and language play an important role. The civic engagement model explained less variance than the feeling of being socially integrated model. This suggests that other variables are more important in the prediction of civic engagement than those included in this study.

Introduksjon: Denne studia undersøkte korleis demografiske variablar påverka sosialt velvære blant etniske minoritetsgrupper i Sentral Europa, og byggjer på teori om akkulturasjon og sosial kapital. Metode: Utvalet bestod av 543 respondentar frå seks ulike land i sentral Europa som oppgav å tilhøyre ei etnisk minoritetsgruppe. Data vart skaffa frå European Social Survey, runde 3. Sosialt velvære vart målt som to ulike utfall; sosial kjensle og sosial fungering. Binær og logistisk regresjonsanalyse vart brukt for å vurdere predikativ effekt av dei demografiske variablane. Resultat: I sosial kjensle modellen var fem av dei demografiske variablane statistisk signifikant assosiert med sosial kjensle. Den viktigaste variabelen var alder. Denne indikerte at høgare alder var assosiert med høgare nivå av sosial kjensle. Når det gjaldt sosial fungering, var det berre to av dei demografiske variablane som var signifikant assosiert med sosial fungering; foreldre fødd i landet, samt grad av urbanisering. Diskusjon: Dei ulike måla på sosialt velvære; sosial kjensle og sosial fungering, er predikert av ulike variablar. Sosial kjensle modellen støttar tidlegare forsking der inntekt, alder og språk spelar ei viktig rolle. Sosial fungering modellen forklarte mindre enn sosial kjensle modellen. Dette kan tyde på at det er andre variablar som er ikkje inkludert i denne studia som er viktigare i predikeringa av sosial fungering.