• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Research centres and projects
  • Stein Rokkan Centre for Social Studies
  • Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers
  • View Item
  •   Home
  • Research centres and projects
  • Stein Rokkan Centre for Social Studies
  • Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hatlestadraset i Bergen – forutsetninger, håndtering og etterspill

Lango, Peter
Working paper
Thumbnail
View/Open
Notat 7-2010 Lango.pdf (214.8Kb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/5345
Date
2010-05
Metadata
Show full item record
Collections
  • Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers [231]
Abstract
Natt til 14. september 2005 ble 19 hus i Hatlestad terrasse i Bergen kommune ødelagt etter et jordras forårsaket av kraftig regnvær. Et vidt spekter av aktører var involvert i redningsarbeidet og håndteringen av krisen. Tre mennesker omkom i raset, ti fikk intensiv behandling på sykehus, mens 225 personer ble evakuert. Hatlestadraset var en av de tre verste skredulykkene i Norge det siste tiåret. Notatet presenterer og drøfter aktørens forutsetninger for håndtering, krisehåndteringen og etterspillet i forbindelse med Hatlestadraset. Den beskrivende delen tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til krisehåndtering, flernivåstyring, samordning, spesialisering, læring, og endring. I den forklarende delen benyttes to organisasjonsteoretisk tilnærminger: Et instrumentelt (struktur) og et institusjonelt (kultur) perspektiv. Hatlestadraset kom overraskende, og kan karakteriseres som en krise. Den representerte en ny type situasjon for Bergen kommune og aktørene involvert i redningsarbeidet. Studien viser at aktørene vurderte sin egen håndtering som god i forhold til de forutsetningene de hadde. Krisen krevde innsats fra mange aktører på ulike nivå. God krisehåndtering i slike situasjoner krever utstrakt samordning, likevel viser studien at det var svak samordning mellom aktørene. Hendelsen illustrerte et spenningsforhold mellom spesialisering og samordning, og i håndteringen av Hatlestadraset var det liten grad av horisontal og vertikal samordning. Etter krisen var det en høy grad av læring, men på kort sikt lav grad av strukturelle endringer. Både organisasjonsendringer og endringer i rutiner som har blitt innført etter Hatlestadraset kan heller ikke ses som en direkte konsekvens av krisen. Det har også tatt tid å få operasjonalisert lærdommene av krisen og implementert endringer. Hatlestadraset, sammen med andre tilsvarende kriser i ettertid, har også vært agendasettende for nasjonale endringer vedrørende kartlegging av rasfare og lovendringer.
Description
Dette notatet inngår i prosjektet «Flernivåstyring i spenningsfeltet mellom funksjonell og territoriell spesialisering», finansiert av Norges forskningsråd. Det er basert på Peter Langos masteroppgave «Samordning i krise eller krise i samordning? – En studie av håndtering av Hatlestad-raset i Bergen kommune» ved Institutt for Administrasjon og Organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen våren 2010.
Publisher
Stein Rokkan Centre for Social Studies
Series
Working Paper
7-2010
Copyright
Copyright Stein Rokkan Centre for Social Studies. All rights reserved

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit