Small hands should play, not work: A theoretical analysis of interventions in child labor

Abstract

Tolv timer i døgnet, året rundt, arbeider 150 millioner barn under 15 år med å produsere klærne vi går i, teppene vi går på og mobilene vi har i lommen. De fleste av barna har ikke noen valgmuligheter, alternativene er så mye verre. I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan inngrep rettet mot barnearbeid kan påvirket omfanget av fenomenet. Ved hjelp av økonomiske modeller analyserer jeg hvordan tiltak som utdannelsestilbud, lovverk, internasjonale konvensjoner og produktmerking påvirker dagens situasjon. Jeg finner at alle tiltak sannsynligvis vil redusere barnearbeid nasjonalt, lokalt eller i en spesifikk industri. Samtidig har enkelte tiltak (som forbud mot barnearbeid) en større sannsynlighet for å redusere velferden til barna enn andre (som utdannelsestilbud). Det kan se ut som om dersom husholdningene ikke selv velger å ta barna ut fra arbeidsmarkedet eller er kompensert for den tapte inntekten, vil velferden til husholdningen og dermed også barna bli redusert. Med dette som bakteppe har jeg sett nærmere på ett tiltak i teppesektoren i Nepal - Nepal GoodWeave Foundation. Denne organisasjonen arbeider med produktmerking av tepper som eksporteres til blant annet Tyskland og USA. Jeg finner at organisasjonen lykkes i målet om å redusere barnearbeid hos fabrikkene som bærer deres etikett. Samtidig, bidrar de til å beholde barnas velferd gjennom utdannelsesprogram, samt forhindre barnearbeid ved å tilby barn av teppearbeidere tilgang til barnehager og skoler. Likevel er dessverre omfanget av programmet for lite til å eliminere barnearbeid i hele Nepals teppesektor.

Twelve hours a day, 7 days a week, there are 150 million children below the age of 15 working to make the clothes we wear, the carpets on our floors and the phones in our pockets. Most of these children do not have a choice: the alternative is worse. In this thesis, I use economic models to study how interventions (such as increased educational opportunities, firmer legislation, international conventions and product labeling) affect the incidence of child labor. I find that most interventions are likely to reduce the incidence of child labor either at a national level, a local level or in a specific industry. Some interventions (such as bans) are more likely to reduce the welfare of children than others (such as increased educational opportunities). It appears that if households do not chose by themselves to withdraw children from the labor market and are not given any form of compensation for lost income, the welfare of households (and thus the children as well) is reduced. Having this in mind, I take a closer look at one intervention in the carpet sector in Nepal: the Nepal GoodWeave Foundation. This organization labels carpets that are exported to countries such as Germany and the U.S. I find that GoodWeave is successful in reducing child labor in the factories that carry their label. At the same time, the organization helps to maintain the welfare of the children through education programs, in addition to preventing child labor by offering the children of carpet workers access to kindergartens and schools. Unfortunately, the scope of the program is too small to eliminate child labor throughout the carpet sector in Nepal.