Sammenheng mellom perseptuell vurdering av hypernasalitet og nasometerverdier hos barn med leppe-kjeve-ganespalte

Abstract

Excessive nasal resonance in speech (hypernasality) is a disorder which may have negative communicative and social consequences for the person who has this problem. Excessive nasal resonance is often associated with cleft lip and palate velofaryngeal inadequacy, dysarthria or hearing impairment. Assessment of hypernasality has proven to be challenging both clinically and in research. There are questions regarding the accuracy and reliability of auditory perceptual assessment of nasal speech, and whether instrumental measures can be used to improve the reliability of clinical evaluation. The purpose of conducting this study was to obtain information about the relationship between perceptual ratings of hypernasality and nasalance scores in individuals with cleft lip and palate. From the earliest tests of instrumental measurements until today there have been ongoing studies that are comparing instrumental scores with perceptual judgments of nasality, but none of these studies has been conducted in Norway. However in 2009 new guidelines from the Medical Quality registry require that all treatment and investigations of children with cleft lip and palate must be registered in a national registry. As a result of this,- instrumental measurements from the nasometer is going to be a part of the treatment protocol in the cleft palate team in both Bergen and Oslo from 2011. On the basis of this new guidelines research regarding the relationship between perceptual judgments and nasalance scores has been demanded in communities in Norway. An important part of the theoretical foundations has been the study of factors affecting the nasal scores measured by the nasometer, factors affecting the perceptual evaluation, the correspondence between these forms of assessment, and finally issues related to the anatomy of resonance and nasalance. The sample of this study was 23 children born I 1995 with cleft lip and palate. The children came from different parts of the country and belonged to the cleft palate team in Bergen. Both the perceptual assessment and the nasometer recording for each child were performed following the same procedures and contents. The perceptual evaluation is based on a 5-point EAI which is a descriptive scale where 5 indicate no nasality and 1 indicate serious nasality. The nasometer recordings calculated a mean nasalance score for sentences without nasals (oral sentences), sentences with nasals (oronasale sentences) and sentences with an excess of nasals (nasal sentences). Significant correlations were found between perceptual assessment of hypernasality and nasometer scores on oro and oronasale sentences and this are consistent with similar studies conducted in other countries. No significant differences between the sexes were found for the nasometer scores as well as the perceptual assessment.

Overdreven nasal resonans i tale (hypernasalitet) er en lidelse som kan ha negative konsekvenser i kommunikasjon og sosialt for den personen som har dette problemet. Overdreven nasal resonans blir ofte forbundet med leppe-kjeve-ganespalte, velofaryngeal utilstrekkelighet, dysartri eller hørselsnedsettelse. Vurdering av hypernasalitet har vist seg å være en utfordring både klinisk og innenfor forskningen. Det stilles spørsmål angående nøyaktighet og reliabilitet i en auditiv perseptuell vurdering av nasal tale, og hvorvidt instrumentelle målinger kan brukes for å forbedre reliabiliteten i den kliniske vurderingen Formålet med å gjennomføre denne studien var å få mer informasjon om hvordan samsvaret mellom perseptuelle vurderinger av hypernasalitet og nasometerverdier er hos personer med leppe-kjeve-ganespalte. Det er gjort mye forskning på dette området i flere land, men ingen av disse studiene har foregått i Norge. I 2009 kom det nye retningslinjer fra Medisinsk kvalitetsregister som sier at all behandling og utredninger av barn med leppe-kjeve-ganespalte skal føres i et nasjonalt register. I forbindelse med dette vil bruk av nasometer bli en del av behandlingsprotokollen i ganespalteteamet både i Bergen og i Oslo fra 2011. På bakgrunn av dette har undersøkelser angående sammenheng mellom perseptuelle vurderinger og nasometerverdier blitt etterspurt i fagmiljøene. En viktig del av den teoretiske forankringen har vært å se nærmere på faktorer som kan ha innvirkning på nasalverdiene målt med nasometer, faktorer som kan ha innvirkning på de perseptuelle vurderingene og forhold knyttet opp mot anatomi resonans og nasalitet. Utvalget i studien var 23 barn født i 1995 med leppe-kjeve-ganespalte. Barna kom fra ulike deler av landet, men alle tilhører ganespalteteamet i Bergen. Både den perseptuelle undersøkelsen og nasometeropptak for hvert enkelt barn foregikk etter de samme prosedyrer og innhold. Den perseptuelle vurderingen tok utgangspunkt i en 5-punkts skala, hvor 5 er ingen avvik og 1 er svære avvik. Artikulasjon, hypernasalitet, nasal luftlekkasje (speilprøven), hyponasalitet og forståelighet var områdene som ble vurdert. Nasometeropptakene beregnet gjennomsnittlige nasalverdier for orale setninger (setninger uten nasaler), oronasale setninger (setninger med nasaler) og nasale setninger (setninger med overvekt av nasaler). Det ble også testet for forskjeller mellom kjønn. Det ble funnet signifikante korrelasjonsverdier mellom perseptuell vurdering av hypernasalitet og nasometerverdier på orale og oronasale setninger. Dette er funn som stemmer godt overens med det som er funnet i andre tilsvarende undersøkelser. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom kjønn. Gjennomføringen av valg av ord og setninger som ble benyttet i denne studien fungerte godt for aldersgruppen. Barna tok instruksjoner fra logopeder og student greit, og ingen gav uttrykk for at de syntes oppgavene var uklare eller at opptakene tok for lang tid.