La traduccion de los elementos culturales: El caso de la traduccion de la novela Toda una vida de Martha Cerda
Abstract
El objetivo principal de este trabajo es analizar los EECC encontrados en Toda una vida (1998) y en su traducción Vi som elsker hverandre så høyt (1999). Mediante el estudio de la traducción de los EECC, quiero ver si la traductora, Hege Hammer, ha optado por el método de extranjerización o de domesticación y hasta qué punto la traductora es fiel a la intención de la autora de la novela. Sammendrag (resumen) Oversettelse har eksistert like lenge som det har eksistert folk med forskjellig språk og kultur, men som et akademisk forskningsfelt er det ganske nytt. Ofte når man oversetter er det ikke nok å kunne språk, man må også ha kulturkunnskaper. En av de største utfordringene en litterær oversetter støter på, er oversettelse av kultur. En oversetter har alltid flere valg, der noen av valgene kan påvirke både tekstens og oversettelsens funksjon. Vil oversetteren bringe leseren nærmere kildespråkslandet til forfatteren ved foreignization', der kulturelle referanser blir oversatt direkte og leseren har mulighet til å bli kjent med kildespråkskulturen, eller vil oversetteren bringe forfatteren nærmere leseren i målspråkslandet, ved domestication', der kulturelle referanser fra kildespråkslandet blir omgjort til kulturelle referanser i målspråkslandet? I denne oppgaven har jeg tatt for meg boken Toda una vida (1998) av Martha Cerda og den norske oversettelsen Vi som elsker hverandre så høyt (1999), oversatt av Hege Hammer, for å se på hvordan kulturelle elementer har blitt oversatt. Jeg har først identifisert og registrert de kulturelle elementene jeg fant i begge utgavene, for så å klassifisere de etter forskjellige kulturelle kategorier. Tilslutt har jeg sett på hvilke strategier som er blitt brukt ved oversettelsen av disse kulturelle elementene, for å se om disse utgjør en generell strategi. Resultatet av analysen viser at oversetteren har valgt å bruke strategier som heller mot foreignization', der det meste er enten oversatt direkte eller med bruk av meksikanske ord, gjerne uten forklaring til leseren. Som Hammerstrøm fra Dagbladet skriver, for å kunne nyte boken fullt ut så må man gjerne ha litt forkunnskaper om Mexico. Oversetterens funksjon er ikke den samme som forfatterens funksjon, for mens forfatteren har skrevet boken for at dagens meksikanske ungdommer skal lære litt av Mexicos historie og kulturarv, så har oversetteren lagt vekt på at det er en underholdningsbok for nordmenn.