| dc.description.abstract | Sammendrag Tema for masteroppgaven er variasjoner i jobbautonomi blant norske arbeidstakere. Ved bruk av Levekårsundersøkelsen fra 2009 studeres overordnede problemstilling: Hvilke variasjoner finnes det i jobbautonomi blant norske arbeidstakere, og hva kan forklare disse forskjellene? I oppgaven fokuseres det spesielt på kjønnsforskjeller i jobbautonomi. Kjønnsforskjeller handler om likestilling, eller mangel på likestilling. Det har vært mest fokus på lønnsaspektet ved likestilling, men kjønnsforskjeller i jobbautonomi er minst like viktig fordi dette handler om arbeidstakers selvbestemmelse på arbeidsplassen. Selvbestemmelse for arbeidstaker er et uttrykk for tillitt fra arbeidsgiver. Jobbautonomi handler også om sosial ulikhet, makt, fremmedgjøring, medbestemmelse og demokrati. Fire teoretiske perspektiver på jobbautonomi blir drøftet i oppgaven: ny-marxistisk perspektiv, Goldthorpes ny-weberianske klasseperspektiv, psykososialt perspektiv og arbeidsmarkedsteoretisk perspektiv. Ny-marxistisk teori ser arbeidsgivers og arbeidstakers interesser som konfliktfylte og mener at arbeidstakere opplever minimal autonomi i sin arbeidssituasjon på grunn av arbeidsgivers kontroll over arbeidstaker. Goldthorpes ny-weberianske klasseperspektiv skiller mellom ulike yrkestyper etter grad av autonomi arbeidstaker har i sin arbeidssituasjon. Det psykososiale perspektiv viser til viktigheten av samsvar mellom krav og kontroll som stilles til den enkelte arbeidstaker. Arbeidsmarkedsteori består av to ulike retninger: human kapital teori som ser jobbautonomi som et resultat av individuelle valg og preferanser, og segmentert arbeidsmarkedsteori som ser jobbautonomi som et resultat av strukturelle prosesser. Teoriene gir en forståelse av jobbautonomi, men ikke av kjønnsforskjeller i arbeidslivet. For å belyse dette inkluderes en debatt om kjønnsforskjeller i ledelse og lønn i Tidsskrift for samfunnsforskning. I debatten blir familieforhold, spesielt omsorg for barn, trukket frem som et element som kan forklare forskjellen mellom kvinner og menn. For å belyse oppgavens problemstilling har jeg brukt deskriptiv statistikk og multivariate analyser ved bruk av metoden vanlig OLS-regresjon. Den deskriptive statistikken har vist at menn opplever mer jobbautonomi enn kvinner. Jeg har undersøkt om ulike forhold forklarer kjønnsforskjellen: Familieforhold, bakgrunnsforhold, arbeidsforhold og sosial klasse. Kjønnsforskjellen reduseres, men blir ikke borte. Dette betyr at forskjellen i kvinner og menns jobbautonomi ikke forklares av de overnevnte forhold. For å undersøke hvordan de ulike forhold påvirker kvinner og menn har jeg kjørt separate analyser. Funnene viser blant annet at familieforhold ikke forklarer kjønnsforskjellen, men familieforhold har påvirkning på kvinner og menns arbeidstid og dette er en del av forklaringen på kjønnsforskjellen i jobbautonomi. Mens en del forhold påvirker kvinner og menns jobbautonomi likt, viser studien at noen forhold påvirker kjønn ulikt. Analysenes funn viser når det er kontrollert for øvrige forhold at utdanning og midlertidig ansettelse kun påvirker kvinners jobbautonomi, mens arbeid i offentlig sektor kun påvirker menns jobbautonomi. Videre påvirker sosial klasse kvinner og menn ulikt. Mens de "høyere" sosiale klassene opplever høyere grad av jobbautonomi enn de "lavere" blant menn, er det arbeid i ledelse hvor kvinner opplever høy grad av jobbautonomi. Et... | en_US |
