Show simple item record

dc.contributor.authorFrøyland, Rolfeng
dc.date.accessioned2012-09-11T08:38:58Z
dc.date.available2012-09-11T08:38:58Z
dc.date.issued2011-11-14eng
dc.date.submitted2011-11-14eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/6000
dc.description.abstractOppgaven er en kvalitativ studie av journalistens virke i det journalistiske felt, som er i stadig endring. Idealtypisk sett kan vi si at journalistrollen har gått fra å kommunisere enveisbeskjeder med klare politisk vinklede fortellinger og argumenter under partipresseperioden til en fleksibel og objektiv informasjonsformidlerrolle med krav om relativt høy teknologisk kompetanse. Fortelleregenskaper, evnen til å finne fram til sannheten, utøve samfunnskritikk, legge til rette for debatt og ikke minst grave fram hemmeligholdt informasjon fra overflaten er like viktig for demokratiet i dag som for 20 år siden, men verktøyene som brukes nå er noen helt andre. Ny teknologi, og særlig internett, har gjort at mulighetene for å drive grundig, god og undersøkende journalistikk aldri har vært bedre. Men hvorfor er det da så mye svada, sex, lett underholdning og det som oppfattes som meningsløst forbrukerstoff i mediebildet? Med utgangpunkt i Pierre Bourdieu sin beskrivelse av det kommersielle grepet på det journalistiske felt samt Manuell Castells tolkning av den nye horisontale medieoffentligheten, bruker jeg egen empiri – basert på ti forskningsintervjuer av journalister i Stavanger Aftenblad – til å forstå hvordan og hvorfor produsentene i media handler som de gjør. Folks medievaner er i endring. Opplagene til papiravisene er i stadig fall, trafikken til nettavisene øker og folk flest er i ferd med å ta i bruk mobil og lesebrett for å oppdatere seg på siste nytt – uansett hvor de befinner seg. Jeg viser hvilken posisjon «klikket» (registreringen av nettrafikken) og seerbarometrene har fått i dagens mediehverdag og hvordan disse målingene gjør seg gjeldende i journalistiske vurderinger. Én av informantene mine forteller at det er lite snakk om at noe er godt skrevet eller avslørende når ledelsen vurderer nettsaker. I motsetning til papiravisen, er det fart og klikk, altså kvantitative størrelser, som måler om noe er bra på nett, hevder han.Den mest nærliggende konklusjonen handler om å tilfredsstille annonsørene. For hvem skal finansiere journalistikken når ikke leserne gjør det gjennom å kjøpe papiraviser? Det har nylig kommet opp betalingsordninger for lesebrett, men enn så lenge tilbyr de aller fleste nettavisene i Norge innholdet fullstendig gratis. Det blir også påpekt at selv om journalistikken i dag tilsynelatende skal være objektiv uten politiske bånd, slik det var i mange aviser helt fram til slutten av 80-tallet, er den i dag heller bundet opp av kommersielle krefter. Det er ikke nok «å selge» en sak man mener er viktig for leserne – den bør også selges til så mange at annonsørene ser verdien av å fronte seg i forbindelse med den. Så kan du si at gode, grundige gravejournalistiske saker også selger bra. Ja, det er sant, men ser vi utviklingen under ett – med et overordnet blikk – er det mye i mine funn som tilsier at de sakene og velbegrunnede argumentene som i utgangspunktet er viktige for demokratiet og samfunnsopplysningen, ofte blir nedprioritert til fordel for lettere «klikksaker» med et tiltrekkende mediespråk. Jeg oppfatter at journalister flest fortsatt vurderer den etterrettelige gravejournalistikken med flere kilder der forskjellige synspunkter får komme til orde som den mest kvalitative. Men de fleste har også et drag mot «klikkmentaliteten», «nyhetsrusen», det å være først ute med en sak og å bli lest av mange, som en særdeles viktig del av arbeidshverdagen. I tillegg påpeker jeg hvordan de mange segregerte internettforumene kan senke terskelen for å delta i en offentlig samtale, men at de likevel kan være ødeleggende for demokratiet, sett gjennom Jürgen Habermas’ demokratiperspektiv om at alle gode argumenter skal bli hørt og vurdert før man kan komme til enighet. Oppgaven blir også brukt til å forklare hvordan jeg mener det George Ritzer kaller for «McDonaldization of Society» har fått innvirkning på journalistikken. McJournalisme er et relativt ferskt og ukjent begrep, men bør ikke undervurderes. Ritzers fire dimensjoner i McDonaldisering-prossene er effektivitet, kalkulerbarhet, forutsigbarhet og kontroll. Disse er utgangspunktet for å produsere mest mulig til flest mulig på kortest mulig tid, ved hjelp av færrest mulig arbeidere på den enkleste mulige måten – for å generere mest mulig profitt. På grunn av at teknologi er essensielt for McDonalidisering-prosessen, betyr det at det er under den journalistiske produksjonen til nettavisene at prinspippene gjør seg mest gjeldende. Hamburgerkjeden McDonald’s har som mål å tilfredsstille et sultbehov til flest mulig folk, og tilbyr derfor en variert meny som i ord, farger, innhold og pris skal framstå som attraktiv for kundene. Serveringsprosessen er basert på faste, forhåndsbestemte oppgaver – som kvalitetssikres ved bruk av teknologi – og at kundene gjør en innsats de egentlig ikke legger merke til selv (som for eksempel at de må hente maten selv og rydde etter seg), men som sørger for at effektiviteten kan opprettholdes. Overført i journalistisk betydning, kan man si at borgerjournalistikken – der brukerne sender inn bilder, videosnutter og meldinger til mediene – er en form for McDonaldisert prosess. Det samme er bruk medias bruk av innhold i nettdebattene, blogging og sosiale medier. Den horisontale medieoffentligheten er nettopp basert på denne formen for brukerkommunikasjon. I dag er ikke den vanlige mediebrukeren en passiv mottaker av informasjon. I dag er mediebrukeren selv aktiv med å sende ut sine beskjeder og å hente inn egenvalgt informasjon. Dette betyr at journalisten har flere aktører å forholde seg til. Ikke bare er det flere konkurrenter i form av utenlandske medier, flere nettaviser og døgnåpne nyhetskanaler; i dag må journalistene også forholde seg til en brukergruppe som er vant med å få det de ønsker, akkurat når de ønsker det.en_US
dc.format.extent1175355 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectMcdonaldizationeng
dc.subjectMedianob
dc.subjectMedieoffentlighetnob
dc.subjectSosiale mediernob
dc.subjectJournalistikknob
dc.titleDen nye journalistrollen: å arbeide i et felt av horisontale nettverkeng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.degreeMaster i Sosiologi
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220eng
fs.subjectcodeSOS360


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record